Riksmekleren er en statlig myndighet som har rett etter arbeids- og tjenestetvistloven til å nedlegge forbud mot arbeidsstans i en tidsbegrenset periode etter brudd i forhandlingene i et tariffoppgjør. Riksmekleren får dermed anledning til å gå en ekstra runde med partene med sikte på å unngå streik.
I følge tjenestetvistloven, som gjelder for statsforvaltningen, har riksmekleren inntil 14 dager på seg fra det orienteres om forhandlingsbrudd til meklingen starter. Deretter må meklingen pågå i minst 14 dager før en av partene kan kreve den avbrutt. Etter meklingsbrudd har mekleren ytterligere 7 dager på seg til konflikt kan iverksettes.
Den praktiske konsekvensen av dette er at streik og lockout ikke kan tre i kraft før tidligst tre uker etter forhandlingsbruddet, og at riksmekleren i stor grad kan styre når meklingen vil finne sted, og dermed også når streiken kan starte.
Det samme gjelder med noe kortere tidsfrister for oppgjørene i privat sektor, der det er arbeidstvisteloven som regulerer meklingsinstituttets inngripen i konflikten.
Du kan også lese mer om de formelle sidene ved tariffoppgjørene i staten og Spekter på LO Stat sine nettsider.
