Error rendering component

Normalarbeidsdagen - et kontinuerlig kampområde

nicolaisen.jpg

Like viktig som kampen om arbeidsukens lengde er den kontinuerlige kampen om hvordan vi snakker om arbeidets plassering på døgnet. Kampen om fleksibilitetsbegrepet blir stadig viktigere i en tid der tilgjengelighetsteknologien gjør arbeid mulig overalt og alltid, sa Heidi Nicolaisen fra Fafo på NTLs arbeidstidskonferanse mandag.

Kampen om normalarbeidsdagen er blant annet en kamp om hvilke ideer som blir retningsgivende for politiske reformer. En viktig del av dette er kampen om fleksibilitetsbegrepet. - Fleksibilitet er et positivt ladet ord, og det er viktig for fagbevegelsen at ikke arbeidsgiverne får monopol på å definere fleksibilitet, sa Nicolaisen.

Stadig flere arbeidstagere måles på resultater snarere enn på arbeidstid når arbeidsgiveren vurderer innsatsen. Dette skaper insentiver til å jobbe på kvelden og å lese e-post på fritiden uten å rapportere dette som arbeidstid. – Må fagforeningene begynne å forhandle akkorder for å motvirke presset til å oppfylle krav som ikke lar seg realisere innenfor normalarbeidsdagen, spurte Nicolaisen.

Nicolaisen pekte på to tendenser i måten arbeidsgiverne forholder seg til normalarbeidsdagen: forhandlingene om arbeidstid desentraliseres til den enkelte arbeidsplass, eller til det individuelle nivået, og kompensasjonen for overtid gis som avspasering snarere enn utbetaling i penger. – Dette er problematisk fordi tidskompensasjonen har en tendens til å forsvinne av seg selv i stillinger der avspasering vanskeliggjøres av et konstant arbeidspress, og denne praksisen truer normalarbeidsdagen, mener Nicolaisen.

Den mest skadelige formen for avvik fra normalarbeidsdagen er uforutsigbar arbeidstid, for eksempel tilkallinger på kort varsel. Uforutsigbar arbeidstid strider mot arbeidsmiljølovens prinsipp om at fritiden skal kunne disponeres på den måten arbeidstageren ønsker. Særlig i tilfeller der arbeidstageren er avhengig av å si ja til oppdraget for å sikre seg nok vakter eller i frykt for å bli sagt opp vil en slik praksis innskrenke bevegelsesfriheten, muligheten til å planlegge fritidsaktiviteter og være stressende og helseskadelig.

Nicolaisen la vekt på at arbeidets begrensning av fritiden ikke er et rent matematisk regnestykke. Døgnet kan ses som en gjentagende sekvens av rutiner som er sosialt fastlagt i tid, slik som måltider, selskapeligheter og søvn. Normalarbeidsdagen er navet i den kollektive tidsrytmen, og et arbeidsforhold som bryter med dette mønsteret fører til tidsfattigdom. - Det er ikke alltid antallet fritidstimer som teller – det avgjørende er om du har fri på det riktige tidspunktet. En time fri på fredag kveld er for de aller fleste mer verdt enn en time fri tirsdag formiddag, mente Nicolaisen.

Se også: NTLs nettsider om arbeidstid