Kjersti Barsok

- Hvis de ikke ønsker like tjenester over hele landet må de si det rett ut

Dagens 60 tingretter blir til 22 fordelt på 27 plasseringer hvis domstolskommisjonen får det som den vil. – Utviklingen i ressursfordeling og sentraliering er til hinder for at folk skal kunne bo over hele landet. Hvis det er det politikerne vil, må de si det, sier NTL-leder Kjersti Barsok til Nationen.

Publisert: 03.10.2019, sist endret 03.10.2019


Tingrettene er det laveste nivået i det ordinære rettssystemet. Sammenslåingene domstolskommisjonen legger opp til vil i mange tilfeller flytte tingrettene fra tettsteder og små byer og inn til de større byene.
- Dette handler grunnleggende om hva slags land vi skal ha. Skal folk jobbe, bli syke, friske, gå på skole og studere over hele landet, og ha samme tilgang til tjenester, eller skal de det ikke, sier Barsok.

Domstolskommisjonens forslag kommer på et tidspunkt der domstolene allerede er i en presset situasjon etter regjeringens ABE-kutt.
– De ansatte er bekymret for arbeidssituasjonen. Det har vært en presset arbeidssituasjon lenge, og vil pleier halvt på spøk å si at våre medlemmer gruer seg til den dagen politiet får stablet nok etterforskningskapasitet på beina til å få saker igjennom, fordi hele straffesakskjeden er veldig presset, sier Barsok til Nationen, og påpeker at de manglende ressursene i domstolene er en politisk villet utvikling.

Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich sier til Nationen at en omstrukturering av tingrettene er nødvendig blant fordi fordelingen av saksmengde ikke passer med dagens struktur.