• Hvem som er plasstillitsvalgte
• Antall medlemmer på de forskjellige arbeidsplasser og avdelinger
• Opplærings- og kursønsker fra tillitsvalgte og medlemmer
• Budsjett for kommende periode
• Sette opp en årsplan som viser når og hva som skal foregå gjennom året.
• Få tilgang til og gjøres seg kjent med viktige lover, regler og avtaler. De som vanligvis gjelder på NTLs arbeidsplasser er blant annet:
- Tariffavtale, hovedavtale og/eller overenskomst
- Lokal lønnspolitikk
- Virksomhetens personalpolitkk/personalreglement
- Tilpasningsavtale
- Særavtaler
- Arbeidsmiljøloven
- Ferieloven
- Lov om statens ansatte (staten)

Melding om valg
Det første et nyvalgt styre bør gjøre etter årsmøtet, er å gi melding om valg til:

• Arbeidsgiver(e)
• Forbundet, via medlemsnett.
• Landsforeningen
• Fylkesutvalget (Trøndelag, Hordaland, Oslo og Telemark)
• LO Stats distriktskontor
• LOs distriktskontor
• AOFs distriktskontor
• Brønnøysundregisteret

Protokoll, beretning og regnskap
Styret må huske på å sende protokoll, beretning og regnskap fra årsmøtet til forbundet (via medlemsnett) og landsforeningen.

Vedtektene
Alle organisasjonsledd i forbundet er i sin virksomhet bundet av forbundets og LOs vedtekter og vedtak. Normalvedtektene inneholder derfor bare bestemmelser som regulerer de forhold som er spesielle for disse organisasjonsledd. For øvrig skal forbundets vedtekter benyttes.

Organisasjons- ledd har anledning til å utarbeide egne særvedtekter, som må godkjennes av forbundsstyret.

Arbeidsfordelingen
Et godt råd til et nyvalgt styre er:

-ta opp arbeidsfordelingen til diskusjon og behandling i styret
-sett opp en fornuftig og godt fordelt plan for arbeidsfordeling

Dersom det er valgt et arbeidsutvalg må det klargjørs hvilke fullmaktene utvalget skal ha.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven (AML) fastsetter en del standarder på ulike områder for de virksomheter som er omfattet av loven. Formålet med loven er blant annet å sikre den enkelte arbeidstaker trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon, jf. aml § 1-1. Loven er videre ufravikelig (preseptorisk), jf. aml § 1-9. Man kan derfor avtale arbeidsforhold som er bedre enn arbeidsmiljøloven, men ikke dårligere.

Arbeidstid

Hovedtariffavtalen i staten (HTA) regulerer bestemmelsene om arbeidstid for de aller fleste statsansatte. Noen er imidlertid i tillegg omfattet av særlover (som for eksempel losene i Kystverket, politiet og forsvaret). Noen bestemmelser gjelder ikke for arbeidstakere som etter en individuell vurdering kan avtales å ha “ledende stilling”, eller ”særlig uavhengig stilling” (aml § 10-12 og HTA § 8 pkt 6, §13 pkt 4, § 15 pkt 7 og § 16 pkt 3)

Hovedtariffavtalen i Staten (HTA)

Arbeidstiden er normalt 37,5 timer pr uke, i tidsrommet mellom kl 07-17 fordelt på 5 dager pr uke. Ved skift- og turnusarbeid er det viktig å huske på følgende at arbeidstaker skal ha 11 timer arbeidsfri periode i hver 24-timersperiode (AML § 10-8) og 36 timers arbeidsfri periode i løpet av 7 dager.

Ved skiftordning teller nattetimene: 1 time 15 minutter (1,25)

Søndagstimer: 1 time 10 minutter (1,17)

Ved skiftarbeid natt, søndag og helgedager er arbeidstiden 35,5 time pr uke (HTA § 7 pkt 3.)

Viktige definisjoner henhold til HTA:

Dag kl 06-20

Natt kl 20-06

Skumring kl 06-07 og kl 17-20

Særavtale om fleksibel arbeidstid for ansatte i staten regulerer fleksitiden.

De fleste andre tariffavtaler har tilsvarende bestemmelser, men kan variere noe. Se den enkelte tariffavtale.

Bedriftshelsetjenesten

Ifølge AMLs § 3-3, skal det være verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste) ved virksomheten når det er nødvendig for å gjennomføre særlig overvåking av arbeidsmiljøet eller helsekontroll med arbeidstakere. Det er fastsatt i forskrifter hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale og hvilke oppgaver verne- og helsepersonalet skal utføre i tilknytning til arbeidet med overvåking av arbeidsmiljøet i virksomheten og kontroll med arbeidstakernes helse. Disse forskriftene kan du få ved å kontakte Direktoratet for Arbeidstilsynet eller ditt lokale arbeidstilsyn.

Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS)

Et godt arbeidsmiljø skal gi arbeidstakerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, sikre trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon. Dette er forhold som er omtalt i arbeidsmiljøloven. Det drives et omfattende og systematisk arbeid med disse sakene fra myndighetenes side.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestem­melsene gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven blir overholdt. NAV arbeidslivssenter skal være en konstruktiv og god støttespiller for arbeidslivet i en felles dugnad for et mer inkluderende arbeidsliv. Et inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv som har plass til alle som vil og kan arbeide. Arbeidslivet skal ha rom for personer med midlertidig eller varig redusert funksjonsevne og eldre arbeidstakere.

Idébanken for sykefraværsarbeidet skal være et virkemiddel for partene i arbeidslivet og sentrale myndigheter for å formidle ideer og resultater som kan bidra til bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær.

AKAN

AKAN (Arbeidslivets Komité mot Alko­holisme og Narkomani) er et treparts­samarbeid mellom LO, NHO og myndig­hetene i et forsøk på blant annet å møte et stadig økende rusmisbruk i arbeidslivet. AKAN har to hovedoppgaver, å forebygge rusmiddelproblemer i arbeidslivet og å hjelpe arbeidstakere med rus og avhengighet, herunder også spillavhengighet som har fått større fokus de siste årene.

Mer informasjon om AKAN finnes på AKANs nettside.

AKAN-utvalg

AKAN-utvalget er et partssammensatt underutvalg av AMU og behandler ikke individuelle saker, men planlegger og organiserer AKAN-arbeidet i virksomheten og driver informasjonsarbeid og holdningsskapende arbeid. Individuelle AKAN-saker følges opp av AKAN-kontakt og bedriftshelsetjeneste i nært samarbeid med leder.

Inkluderende arbeidsliv (IA)

IA-avtalen 2019–2022 omfatter hele det norske arbeidslivet. Arbeidsplassen er hovedarenaen for IA-arbeidet. Et godt partssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med IA-arbeidet. Både ledelse, tillitsvalgte og verneombud har viktige roller i arbeidet.

NTLs tillitsvalgte oppfordres til å sette seg inn i avtalen, virkemidlene og tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet.

Du kan lese mer på regjeringen.no.

Hovedavtale
Hovedavtalen gir grunnleggende spilleregler for medbestemmelse i arbeidslivet. I hovedavtalen finnes blant annet rettigheter for tillitsvalgte. Hovedavtalen har som formål å skape best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene (arbeidsgiver og de tillitsvalgte) på arbeidsplassen.

Avhengig av arbeidssted er de fleste av NTLs medlemmer omfattet av en av følgende hovedavtaler:
LO Stat – Staten
LO Stat – Arbeidsgiverforeningen Spekter
LO – Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
LO – Virke

I privat sektor er hovedavtalen første del av tariffavtalen, og det er i hovedavtaledelen man finner forhandlingsbestemmelsene.

Tilpasningsavtale
Hovedavtalen i staten og hovedavtalen i Spekter forutsetter at partene i den enkelte etat/virksomhet inngår tilpasningsavtaler som regulerer samarbeid og medbestem-melse i den enkelte etat/virksomhet. Mal for tilpasningsavtale i staten finner du på NTLs nettsider.

Tariffavtaler
Tariffavtalene regulerer lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsplassen, og omfatter alle eller flere arbeidstakere. Tariffavtalens innhold varierer i forhold til hvilken virksomhet eller sektor den gjelder for, men i hovedtrekk vil alle tariffavtaler ha bestemmelser knyttet til følgende punkter:
• arbeidstid
• overtid
• pensjon
• permisjonsrettigheter, for eksempel i forbindelse med utdanning, sykdom og fødsel
• forsikringsordninger
• lønnsbestemmelser/lønnssystem
• reise- og diettbestemmelser

Hovedtariffavtalen i staten (HTA)
Hovedtariffavtalen i staten er en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår. En slik tariffavtale er en skriftlig avtale mellom staten og en eller flere arbeidstakerorganisasjoner om lønns- og arbeidsvilkår, og gjelder alle arbeidstakere i staten.

Virke, Abelia og Spekter
Overenskomst er en tariffavtale som inngås mellom hovedsammenslutning/forbund og en arbeidsgiverforening og/eller bedrift/virksomhet. NTLs medlemmer som ikke er ansatt i staten tilhører det vi kaller overenskomstsektoren.

Landsoverenskomst
En landsoverenskomst dekker flere virksomheter innenfor et virksomhetsområde/bransje. NTL har inngått landsoverenskomster med Virke (for området helse, utdanning, kultur og frivillighet (HUK), studentsamskipnader (LOS) og NKI) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)/Abelia (for forskningssektoren, utdanning og frivillighet).

I Spekter sektoren er overenskomsten delt i to: En A-del som er felles for alle virksomhetene og som inngås mellom LO Stat og Spekter og en B-del som gjelder for den enkelte virksomhet og som inngås mellom forbundet og virksomheten.

I virksomheter som ikke er medlemmer av en arbeidsgiver¬forening, inngås overenskomsten mellom forbundet og den enkelte virksomhet. Dette kalles en direkteavtale.

Overenskomstene regulerer følgende forhold:
Fellesbestemmelser, det vil si arbeids¬vilkår som ansettelse, oppsigelse, arbeidstid, overtidsgodtgjøring, permisjonsmuligheter og -rettigheter, pensjon, forsikringer og lignende

Særavtale
Særavtale er en avtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår og andre arbeidsforhold som ikke er regulert i tariffavtale. Alle særavtaler, også lokale, må være hjemlet i overordnet avtaleverk.
Eksempel på slike særavtaler:
• fleksibel arbeidstid
• regulering av skift- og turnusarbeid

Arbeidskontrakt
Alle ansatte har krav på en skriftlig, individuell arbeidsavtale. I arbeidsmiljøloven er det satt minstekrav til hva en slik arbeidskontrakt skal inneholde. Innholdet i arbeidsavtalen kan ikke være i strid med loven eller tariffavtalen. Loven gjelder foran tariffavtalen og tariffavtalen gjelder foran arbeidskontrakt.

Ferie

Retten til årlig ferie og feriepenger er fastsatt i ferieloven. I de avtalene som forbundet er part i er det også fastslått at arbeidstakerne skal ha rett til ferie utover lovens bestemmelser, totalt 5 uker. Dette kalles avtale- festet ferie. Arbeidsgiver har styringsrett når det gjelder innvilgelse av ferie. Arbeidstilsynet har det overordnede ansvaret for håndheving av ferieloven.

Retten til årlig ferie og feriepenger er fastsatt i ferieloven. I de avtalene som forbundet er part i er det også fastslått at arbeidstakerne skal ha rett til ferie utover lovens bestemmelser, totalt 5 uker. Dette kalles avtale- festet ferie. Arbeidsgiver har styringsrett når det gjelder innvilgelse av ferie. Arbeidstilsynet har det overordnede ansvaret for håndheving av ferieloven.

Generelt

Forbundskontorets oppgave er å legge forholdene til rette for at tillitsvalgte skal kunne gjøre en best mulig jobb ute i organisasjonen. En viktig del av dette er koordinering av arbeidet i ulike deler av forbundet og internt i LO og LO Stat.

Forbundskontoret er inndelt i følgende avdelinger:

Administrasjonen

Administrasjonen er forbundets daglige ledelse mellom hvert forbundsstyremøte. Administrasjonen forbereder saker som skal til avgjørelse i forbundsstyret og har ansvaret for forbundskontorets daglige drift. Som besluttende organ i NTL består administrasjonen av forbundsleder, 1. nestleder, 2. nestleder og hovedkasserer.

Arkiv og ekspedisjon

Her foregår registrering og fordeling av post til forbundet og videre til de enkelte medarbeidere, arkivering av alle saker som forbundet har behandlet, utarbeiding og fordeling av daglige postjournaler med videre. Avdelingen har også ansvar for å sende ut materiell til organisasjonsledd og medlemmer.

Avdeling overenskomst

Gruppen har ansvar for forhandlinger om opprettelse og revisjon av overenskomster samt hovedavtaleforhandlinger for NTLs medlemmer utenfor staten. Herunder avtaler med arbeidsgiverforeningene Spekter , Virke og NHO (Abelia) samt direkteavtaler med enkeltvirksomheter. Gruppen behandler også hovedavtalespørsmål innenfor de samme områdene og tvister knyttet til lov- og avtaleverket.

Avdeling stat

Gruppen tar seg av saker som dreier seg om hovedavtalen i staten, tilpasningsavtaler, hovedtariffavtalen, særavtaler, tjenestetvistloven, lønnssystemer, pensjonsspørsmål, ferie og fellesbestemmelsene.

Avdeling tilsettings- og personalsaker

Gruppen har ansvar for personalsaker, det vil si enkeltmedlemmers rettigheter i stillingsvernsaker og yrkesskade/-sykdom. Sakstypene er oppsigelser, permitteringer, omplasseringer, og tvist om lovligheten av midlertidige tilsettinger. Det kan også dreie seg om tilrettevisninger, advarsler, ordensstraff og avskjed.

Studie- og Organisasjonsavdelingen

Avdelingen har ansvaret for Studie og opplæringsvirksomhetene og organisasjonssaker, for eksempel opprettelse av nye organisasjonsledd og utvikling av forbundet. En av hovedoppgavene er medlemsverving. Viktigst er det å sette medlemmer og tillitsvalgte lokalt i stand til å informere potensielle medlemmer om fordelene ved å stå tilsluttet NTL. Avdelingen har også ansvaret for forbundets student- og ungdomsarbeid.

NTL tilbyr kurs og opplæring for medlem­mer og tillitsvalgte. Grunnopplæringen består av organisasjonskunnskap, forhandlings­kunnskap og arbeidsrett. Dette er NTL skolen trinn 1, 2 og 3. En rekke av forbundets organisasjonsledd holder egne kurs. Støtte til slike kurs tildeles etter søknad til studieavdelingen. Mer informasjon om våre opplæringstilbud og stønadsordninger finnes i NTLs kurskatalog:

Samfunnsavdelingen

Samfunnsavdelingen arbeider med samfunnspolitiske spørsmål, primært med krav overfor myndighetene. Dette omfatter faglig og politisk påvirkning, forvaltningsutvikling, velferdspolitikk og andre samfunnspolitiske spørsmål. og informasjonsavdelingen

Informasjonsavdelingen

Informasjonsavdelingen har ansvaret for NTLs kommunikasjon innad og utad, medier, egne og underliggende nettsider, sosiale medier og trykt materiell.

Kontingentavdelingen

Kontingentavdelingen holder orden på alle opplysninger som er nødvendige om medlemmene, alle inn- og utmeldinger, overføringer innen forbundet og til og fra andre LO-forbund. Avdelingen registrerer også innbetalt kontingent og holder kontakt med lønningskontorene som trekker kontingenten fra medlemmenes lønn. Ansvaret for å følge opp medlemmenes rettigheter, både når det gjelder overgang til pensjoniststatus, forsikringer og kontingentfritak ligger også hos kontingentavdelingen.

Regnskapsavdelingen

Har det daglige ansvaret for alle økonomiske transaksjoner for forbundet, både innad og utad. Dette omfatter også lønnsutbetalinger til forbundskontorets tillitsvalgte og ansatte, samt oppgjør for reise­regninger fra alle som reiser for forbundets regning.

Lønnsforhandlinger:

Hovedtariffavtaler/overenskomster inneholder bestemmelser om lønnsforhandlinger. Innenfor de forskjellige tariffområder kan lønnsforhandlinger deles i to hovedgrupper, sentrale og lokale forhandlinger, men disse har forskjellig innhold.

Staten

Sentrale forhandlinger (hovedtariffavtalen)

Lønnsforhandlingene i staten føres mellom staten ved personaldirektøren på den ene side og LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne på den annen side. De sentrale lønnsforhandlingene (hovedtarifforhandlingene) forhandler blant annet om generelle tillegg på A-lønnstabellen, endring av forhandlingsbestemmelsene, godskrivingsregler og fellesbestemmelsene. I tillegg avgjøres det på sentralt nivå om, og hvor mye, som skal settes av til justeringsforhandlinger og lokale lønnsforhandlinger.

Lokale forhandlinger i staten

Lokale lønnsforhandlinger føres mellom arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner, eventuelt underavdelinger av disse. Partene drøfter og Staten avgjør hvor forhandlingene i departementsområdene skal føres. Hvis det ved de sentrale forhandlinger er avsatt penger til lokale lønnsforhandlinger, fastsettes det samtidig en virkningsdato. Med lokale forhandlinger menes alle forhandlinger som ikke foregår mellom de sentrale partene. Bestemmelsene gir også muligheter til forhandlinger på særlig grunnlag. En forhandlingsmulighet basert på helt spesielle situasjoner. Statens lønnssystem forutsetter ellers at de lokale parter har en omforent lokal lønnspolitikk.

Overenskomstsektoren

Sentrale forhandlinger

Det føres lønnsforhandlinger mellom hovedsammenslutning (LO, LO Stat) og arbeidsgiverforening (NHO, Spekter), eller mellom forbund (NTL) og arbeidsgiverforening (Virke). De sentrale parter for­handler om generelle tillegg, minstetillegg og eventuelle avsetninger til lokale for­handlinger.

Lokale forhandlinger

Det føres lønnsforhandlinger mellom den enkelte arbeidsgiver/virksomhet og forbundet, eventuelt representert ved lokale tillitsvalgte. Lokale lønnsforhandlinger kan være forhandlinger om et høyere generelt tillegg, hele det generelle tillegget dersom arbeidsgiver ikke er tilsluttet en arbeidsgiverforening, fordeling av avsatte midler til grupper eller individuelle tillegg. Lokale lønnsforhandlinger føres etter de frister som er bestemt av de sentrale parter. I tillegg til disse lokale forhandlinger i for­bindelse med lønnsoppgjør, vil de fleste overenskomster inneholde bestemmelser om lønnsforhandlinger på særskilt grunn­lag. Dette kan foretas når som helst på året, dersom ikke annet er bestemt i den lokale lønnspolitikken. Forhandlinger på særskilt grunnlag har sin bakgrunn i endringer som har skjedd i en stillings innhold, gjerne i forbindelse med omorganiseringer, og/eller dersom det er behov for å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeids­kraft.

Hovedavtaleforhandlinger

Staten (hovedavtalen)

Selve avtalen er inngått mellom staten og hovedsammenslutningene for en bestemt periode. Den forplikter også lokale parter til å følge de samme forhandlingsbestem­melsene. Avtalen gjelder arbeidssituasjonen for arbeidstakere og tillitsvalgte, utøvelse av ledelse og samarbeid på den enkelte arbeidsplass (virksomhet eller enhet). Forhandlinger etter forhandlingsbestemmelsene i hovedavtalen føres av lokal arbeidsgiver på den ene siden og de tillitsvalgte, på vegne av medlemmene, i tjenestemannsorganisasjonene på den andre siden.

Overenskomst

Hovedavtalene inngås mellom LO og Virke, LO og NHO eller LO Stat og Spekter. De lokale parter er forpliktet til å følge forhandlingsbestemmelsene som de sentrale parter er enige om, og de føringer for forhandlingene som er gitt. Hovedavtalene omfatter bestemmelser om arbeidssituasjonen for arbeidsgiver og tillitsvalgte, plikter og rettigheter, samarbeid, medbestemmelse, behandling av konflikter, fredsplikt, særavtaleinngåelser og vernearbeid.

FORHANDLINGS-/ARBEIDSGIVERMOTPARTER

Staten

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ivaretar rollen som statens sentrale arbeidsgiver. Personaldirektøren i staten representerer statens interesser som part i sentrale forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Arbeidsgiverforeningen Spekter het tidligere NAVO og ble stiftet i 1993, for å være arbeidsgiverforening for statlige etater som ble fristilt, det vil si statlige foretak, aksjeselskap, stiftelser og lignende der staten eide hele eller deler av virksomheten. Siden har Spekter utvidet nedslagsfeltet sitt noe, men de aller fleste bedrifter som er medlemmer av Spekter har offentlig tilknytning, enten i form av eierskap eller finansiering.

Virke

Virke organiserer bedrifter innenfor handels- og servicenæringen i privat sektor. NTL har medlemmer i virksomheter som er tilsluttet helse, utdanning, kultur og frivillighet området (HUK), som blant annet omfatter folkehøgskoler, private høgskoler, barnehager, frivillige organisasjoner, museer og andre kulturinstitusjoner. I tillegg har NTL medlemmer som omfattes av landsoverenskomsten for Studentsamskipnader og overenskomsten for NKI-området.

Næringslivets Hovedorganisasjon NHO/Abelia/NHO Luftfart

NHO er den dominerende arbeidsgiversammenslutning i privat sektor. NHO er inndelt i landsforeninger. Landforeningen Abelia organiserer IKT-, kunnskapsbedrifter og forskningsinstitutter. NTL har hoveddelen av medlemmene i NHO-området i bedrifter tilsluttet Abelia. Forbundet har også et partsforhold med NHO Luftfart, men denne avtalen omfatter foreløpig bare medlemmene på Sandefjord Lufthavn Torp.

Staten

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ivaretar rollen som statens sentrale arbeidsgiver. Personaldirektøren i staten representerer statens interesser som part i sentrale forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Arbeidsgiverforeningen Spekter het tidligere NAVO og ble stiftet i 1993, for å være arbeidsgiverforening for statlige etater som ble fristilt, det vil si statlige foretak, aksjeselskap, stiftelser og lignende der staten eide hele eller deler av virksomheten. Siden har Spekter utvidet nedslagsfeltet sitt noe, men de aller fleste bedrifter som er medlemmer av Spekter har offentlig tilknytning, enten i form av eierskap eller finansiering.

Virke

Virke organiserer bedrifter innenfor handels- og servicenæringen i privat sektor. NTL har medlemmer i virksomheter som er tilsluttet helse, utdanning, kultur og frivillighet området (HUK), som blant annet omfatter folkehøgskoler, private høgskoler, barnehager, frivillige organisasjoner, museer og andre kulturinstitusjoner. I tillegg har NTL medlemmer som omfattes av landsoverenskomsten for Studentsamskipnader og overenskomsten for NKI-området.

Næringslivets Hovedorganisasjon NHO/Abelia/NHO Luftfart

NHO er den dominerende arbeidsgiversammenslutning i privat sektor. NHO er inndelt i landsforeninger. Landforeningen Abelia organiserer IKT-, kunnskapsbedrifter og forskningsinstitutter. NTL har hoveddelen av medlemmene i NHO-området i bedrifter tilsluttet Abelia. Forbundet har også et partsforhold med NHO Luftfart, men denne avtalen omfatter foreløpig bare medlemmene på Sandefjord Lufthavn Torp.

NTL informerer for å synliggjøre forbundet og våre holdninger eksternt og internt. Vi arbeider for å påvirke opinionen, beslutningstakere og potensielle medlemmer.

Informasjonsutveksling mellom forbundets ulike organer og nivåer er avgjørende for at organisasjonen skal kunne fungere godt. I tillegg til saker som legges ut på nett og i sosiale medier for deling formidler forbundskontoret informasjon til alle organisasjonsledd i form av nyhetsbrev, rundskriv og annen post.

Kontakten fra det enkelte organisasjonsledd til forbundet er ofte knyttet til vedtektsfestede aktiviteter, medlemsforhold og enkeltsaker. Informasjon direkte til det enkelte medlem blir ivaretatt av NTL-magasinet, de ulike landsforeningenes egne informasjonskanaler og lokale tillitsvalgte.

Hjemmesidene - http://www.ntl.no

Nettstedet www.ntl.no er en kanal for kommunikasjon mellom forbundet, med­lemmer og tillitsvalgte. På nettsidene finner man både nyheter og fast informasjon, som kontaktinformasjon, politiske dokumenter og medlemsnett. I perioder med spesielle informasjonsbehov, ved lønnsforhandlinger eller behandling av statsbudsjett, bruker forbundet nettsidene for å gi oppdatert informasjon.

Medlemsnett

NTLs medlemsnett er en påloggingsnettside kun for NTL-medlemmer. Her finner du malverk, strategidokumenter og andre ting som vi ikke ønsker skal ligge åpent tilgjengelig. Som leder eller kasserer i et organisasjonsledd kan du ta ut medlemslister, registrere styreverv, rapportere årsregnskap, årsberetninger og vedlikeholde kontaktinfo om medlemmene i organisasjonsleddet.

Sosiale medier
NTL bruker forbundets Facebooksider aktivt for å spre nyheter og aktuelle saker for oss. Felles brukernavn er @NTLnorge på de sosiale mediene Facebook, Instagram og Twitter.

#mittntl
I 2014 startet vi arbeidet med å bygge opp #mittntl. Målet med dette var å bygge NTL-identitet ved deling av bilder. Vi ønsker at medlemmer og tillitsvalgte viser fram sin NTL-hverdag via denne hashtaggen.

Web2print

Web2Print er NTLs bestillingskanal for trykt materiell. Her finner du både ferdiglagde standardtrykksaker og malverk som lar deg generere NTL-trykksaker med din egen tekst og bilder tilpasset ditt eget organisasjonsledd eller egen arbeidsplass. Vervemateriell, plakater og strøartikler er gratis, mens enkelte større ting som rolluper koster penger.

Nyhetsbrev

NTL sender ca en gang i måneden ut nyhetsbrev til alle ledere i organisasjonsleddene våre. Det er fint om du som tillitsvalgt videresender dette til dine medlemmer.

Rundskriv

Forbundet bruker rundskriv for å informere organisasjonsleddene. Rundskrivene er gitt bokstavbetegnelser som angir spredningen. A-rundskriv sendes til alle forbundets organisasjonsledd og til distriktskontorene til LO stat, LO og AOF. B-rundskriv sendes bare til NTLs landsforeninger og foreninger. K-rundskriv er forbeholdt til informasjon til kassererne og S-rundskriv sendes til studielederne i NTLs organisasjonsledd.

NTL Magasinet

NTL-Magasinet er NTLs eget medlemsblad med aktualitetsstoff fra NTLs aktiviteter og fra fagbevegelsen og arbeidslivet forøvrig. Bladet har ti utgaver i året og lages av en redaksjon ansatt i LO Media, uavhengig av NTLs ledelse. Nettsiden til NTL Magasinet er www.aktuell.no.

Betingelser og spilleregler for offentlig sektor blir i økende grad formet utenfor nasjonalstaten. Internasjonale avtaler krever tilpasninger og omfattende endringer i nasjonalt regelverk. Selv om utgangspunktet er svært forskjellig, er presset mot offentlig sektor i form av økt markedstilpasning, privatisering, rasjonalisering og nedbygging av offentlige tjenester sterkt over hele verden.

Samarbeid på tvers av grensene gir økt styrke, bredere erfaringsgrunnlag og bedre innsikt. Det er derfor viktig å koordinerer innsatsen og å stå samlet også på den internasjonale arena.

Forbundet er med i en rekke internasjonale organisasjoner. De viktigste er:

• Internasjonal faglig sammenslutning for ansatte i offentlig sektor (PSI)
• Den Europeiske føderasjonen av forbund i offentlig sektor (EPSU)
• Nordens offentligansattes faglige samorganisasjon (NOFS)
• Service og Tjenestebransjens Union i Norden (SUN)

I tillegg bidrar forbundet til internasjonalt bistands- og solidaritetsarbeid gjennom LO og Norsk Folkehjelp. På ntl.no finner du også en egen temaside om forbundets internasjonale arbeid.

Medlemmer av NTL har rett til gratis juridisk assistanse i arbeidsrettslige forhold. Forbundet vurderer om det er behov for bistand fra advokat i hver enkelt sak. For nærmere informasjon se "Retningslinjer for juridisk assistanse." Medlemmer som ønsker slik juridisk bistand må kontakte forbundskontoret. Forbundet dekker ikke utgifter til privat advokat.

For ytterligere informasjon om saksgang og prosedyrer i personalsaker se NTL nettsider.

Forbundets kurstilbud:
NTL tilbyr kurs og opplæring for medlemmer og tillitsvalgte. Deltakelse på NTLs kurs er gratis og forbundet dekker også reiseutgifter for deltakerne. Grunnopplæringen består av organisasjonskunnskap, forhandlingskunnskap og arbeidsrett. I tillegg til dette arrangeres en rekke andre kurs og temaseminarer, hvor innholdet varierer etter hva som er aktuelt i tiden. Mer informasjon om forbundets kurstilbud og påmelding til kurs finner på forbundets nettsider.

Andre kurstilbud:
LO stat har også et 60 studiepoengs studietilbud i samarbeid med Universitetet i Bergen. Forvaltningspolitikk er temaet for studiet. I tillegg arrangerer LO Stat en rekke andre kurs, som for eksempel skift- og turnusarbeid. Mer informasjon finnes på LO Stats nettsider.

AOF arrangerer også kurs med temaer som er veldig relevante for NTLs medlemmer og tillitsvalgte. Oppdatert informasjon finnes på AOFs nettsider.

Permisjonsregler for deltakelse på kurs
Ved deltakelse på kurs arrangert av NTL har du som hovedregel rett til permisjon med lønn i kurstiden, samt den nødvendige reisetid før og etter kurset. Du må selv søke permisjon hos arbeidsgiver. Vis til permisjonsbestemmelsene i hovedavtalen som gjelder for den virksomheten du arbeider i. I tillegg inneholder arbeidsmiljøloven regler om rett til ulønnet utdanningspermisjon.

Støtteordninger for kurs i organisasjonsleddene
Organisasjonsleddene kan søke forbundet om støtte til å arrangere egne kurs. Det kan søkes fra opplysnings- og utviklingsmidlene (OU-midler) og NTLs Aktivitetsfond. Nærmere informasjon finnes på NTLs nettsider.

Økonomiske støtteordninger for enkeltmedlemmer
Som NTL-medlem kan du søke om støtte til deltakelse på kurs, etter- og videreutdanning eller annen type kompetansehevende aktivitet. Det er tre ulike fond du kan søke i som NTL-medlem. Hvilket fond som er aktuelt for deg avhenger av hvor du jobber. Se nærmere informasjon på NTLs stipendsider.

Kvinnenes posisjon og vilkår i arbeidslivet må styrkes. For at også kvinner skal være økonomisk selvstendige, må arbeidet med likelønn, karrieremuligheter, lavlønn og rett til hele stillinger prioriteres. Det er derfor viktig at du som tillitsvalgt for NTL tar ansvar for dette på din arbeidsplass. Likestillings- og diskrimineringsombudet har omfattende nettsider som gir råd og veiledning om regelverk og systematisk likestillingsarbeid i arbeidslivet.

LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon. Landsorganisasjonen i Norge (LO) ble stiftet 1.april 1899. Rundt 970 000 medlemmer er organisert i de 25 fagforbundene som er tilsluttet LO. LO-tillitsvalgte mottar magasinet LO- aktuelt. Aktuell informasjon kan sees på LOs nettssider, www.lo.no.

Et godt arbeidsliv og arbeid til alle er det overordnede målet for LO. LO har distriktssekretær og ungdomssekretær i alle landets fylker.

LO Stat er en hovedsammenslutning av LO-forbund som organiserer arbeidstakere i staten og Spekter-virksomheter. LO Stat skal arbeide for medlemmenes faglige, sosiale og økonomiske fellesinteresser i samsvar med LOs vedtekter og retningslinjer. LO Stat har 7 distriktssekretærer med arbeidssted rundt om i landet. Nettsidene finner du på www.lostat.no.

De nedenstående lover kan du få tilgang til elektronisk på Internett på www.lovdata.no. Her vil du også finne forskrifter til de enkelte lovene. Et annet nyttig nettsted for oversikt over ulike lover og forskrifter om arbeidsmiljø, er www.arbeidstilsynet.no.

Aksjeloven

Lov av 13. juni 1997 om aksjeselskaper inneholder blant annet ansattes rett til å velge representanter til bedriftens styre. Regler for valg av ansattes representanter er fastsatt i egen forskrift.

Arbeidsmiljøloven

Lov av 17. juni 2005 om arbeidstid, arbeidsmiljø og stillingsvern inneholder regler om blant annet arbeidsmiljø, arbeidstid, oppsigelse og arbeidstilsyn.

Arbeidstvistloven

Lov av 5. mai 1927 om arbeidstvister hjemler retten til å kreve tariffavtale, retten til å gå til konflikt og prosedyrer knyttet til dette, herunder Riksmekleren og Arbeidsrettens oppgaver.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Lov av 21. juni 2013 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne har som formål å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne.

Ferieloven

Lov av 29. april 1988, trådte i kraft 1.1.1990. Loven inneholder bestemmelser om arbeidstakernes rett til ferie og ferie- penger.

Forvaltningslovenm/ forskrift

Lov av 10. februar 1967 om behandlings­måten i forvaltningssaker inneholder regler om saksbehandling i offentlige organer. Loven gir regler om habilitet, alminnelig saksbehandling og rett til å la seg bistå av fullmektig. Forskrift til forvaltningsloven fastsetter bestemmelser om partsoffentlig­het i saker om tilsetting i den offentlige forvaltning og gir regler om hvilke opplys­ninger en søker til statlige stillinger har krav på innsyn i.

Likestillingsloven

Lov om likestilling mellom kjønnene av 9. mai 1978 slår fast at det offentlige har ansvaret for å legge forholdene til rette for en reell likestilling mellom kvinner og menn. Regelen om positiv særbehandling, gjelder også ved tilsettinger.

Offentlighetsloven

Lov av 19. juni 1970 om offentlighet i forvaltningen inneholder regler som gir allmennheten rett til innsyn i forskjellige offentlige dokumenter. Loven sikrer for eksempel enhver borger rett til å få vite navn, alder, stilling og bosted til alle søkere til offentlige stillinger.

Stiftelsesloven

Lov av 15. juni 2001 om stiftelser gir regler og bestemmelser som gjelder særskilt for stiftelser.

Lov om Statens ansatte

Lov om statens ansatte av 1. juli 2017 med forskrifter gjelder for statsens ansatte og inneholder regler om blant annet tilsetting, tjenestens opphør og inngåelse av tilsettingsreglement/personalreglement.

Tjenestetvistloven

Lov av 18. juli 1958 om offentlige tjenestetvister hjemler forhandlingsrett- og plikt om lønns- og arbeidsvilkår for tilsatte i staten.

Politiske beslutninger knyttet til organisering, styring og ledelse og samarbeid innen offentlig forvaltning kalles forvaltningspolitikk. Forvaltningspolitikk er et virkemiddel for å ivareta demokratisk styring, rettssikkerhet og effektiv ressursbruk. Statens roller, oppgaver og organisering endres stadig gjennom politiske vedtak og utviklingstrender i forvaltningen, og NTL jobber for å påvirke forvaltningspolitikken til det beste for våre medlemmer og landets innbyggere. LO Stat har et eget studium i forvaltningspolitikk i samarbeid med Universitetet i Bergen som medlemmer og tillitsvalgte i NTL kan delta på.

Hele eller deler av statlige virksomheter kan privatiseres. NTL ser flere problemer med dette:
1) Kostnadene ved tjenestene finansieres fortsatt av staten. Er lønns-, pensjons- og arbeidsvilkårene de samme, vil tjenestene oftest bli dyrere siden de private eierne skal ha profitt. Er tjenestene billigere, vil det vanligvis være fordi de ansatte får dårligere vilkår enn de hadde som statlige ansatte. Det kan NTL aldri akseptere.
2) Det gir dårligere muligheter for helhetlig styring og planlegging av virksomhetens arbeid når den er splittet opp i flere enheter.
3) Det gir ofte dårligere tjenester, siden ønsket om profitt kan prioriteres foran samfunnsoppdraget.

NTL vil kjempe for en sterk offentlig sektor som er underlagt politisk styring med basis i faglighet og til¬lit. For å lese mer om markedsstyring kan du laste ned NTLs markedsstyringsrapport.

Juridisk bistand
Se eget hovedpunkt

Kollektiv innboforsikring
NTL har en kollektiv innboforsikring som alle NTLs medlemmer omfattes av. LOfavørs kollektive innboforsikring er en innbo- og løsøreforsikring som omfatter husstandens private eiendeler som møbler, klær m.m. i hjemmet mot blant annet brann-, vann- og innbruddsskader. Typiske uhell dekkes også. I tillegg inneholder forsikringen rettshjelp og ansvarsforsikring for privatperson. Ordningen eies av LOs forbund og SpareBank1 forvalter forsikringer på vegne av oss. Vilkårene er elektronisk tilgjengelig på www.lofavor.no.

Kollektiv reiseforsikring
LOfavør Reiseforsikring med Toppdekning gjelder for yrkesaktive medlemmer og studentmedlemmer som ikke har reservert seg. Den gjelder for ferie- fritids- og yrkesreiser. Stiller ingen krav til overnatting eller flyreise. Avbestillingsforsikring er inkludert. Ulykkesforsikringen gjelder hele døgnet, også utenom reiser. Kun egenandel ved behandlingsutgifter etter ulykkesskader. De fleste forsikringssummene dobles i forhold til standard reiseforsikring. SpareBank1 er leverandør av reiseforsikringen og vilkårene er elektronisk tilgjengelig på www.lofavor.no.

LOfavør tilbud
LOfavør er LOs fordelskonsept for å få fram best mulig tilbud til medlemmer i alle LO-forbund. Tilbudene omfatter gunstige ordninger innenfor forsikring, bank, strøm, ferie og lignende. Nærmere opplysninger får du på www.lofavor.no.

Studie- og opplæringstilbud
NTL tilbyr kurs og opplæring for medlemmer og tillitsvalgte. Deltakelse på NTLs kurs er gratis og forbundet dekker også reise¬utgifter for deltakerne. Se for øvrig punktet om kurs og opplæring og NTLs nettsider.

NTL-magasinet

Se eget punkt under Informasjon

Generelt

Det formelle medlemskapet (stemmerett og valgbarhet) trer i kraft, når innmeldingen er registrert i forbundet, og fra den første i vedkommende måned kontingent er betalt for. Forsikringsrettighetene trer i kraft, når innmeldingen er registrert i forbundet. For elev- og studentmedlemmer gjelder medlemskapet og forsikringsrettighetene fra det tidspunkt kontingenten er betalt.

Medlemskontingent

Kontingenten er 1,1 % av brutto lønn. I tillegg kommer premie for Kollektiv hjem­forsikring og Kollektiv reiseforsikring Se for øvrig eget punkt om medlems­fordeler. Etter godkjenning av forbundsstyret har lokale organisasjonsledd mulighet til å kreve inn lokal tilleggskontingent.

Inn- og utmelding

Innmelding skal skje skriftlig, enten elektronisk eller på egen innmeldingsblankett. Utmelding skal være skriftlig med egenhendig underskrift. Tillitsvalgte må alltid få rede på utmeldingsårsaken! Det er unødvendig å miste medlemmer på grunn av misforståelser.

Overføring av medlemskap

Når et medlem får ny jobb i en annen virksomhet er det viktig at kontingent­avdelingen får beskjed om hvem som er ny arbeidsgiver. Da kan vi få gitt ny arbeidsgiver melding, slik at vedkommende snarest blir trukket for kontingent og forsikring, uten unødvendige avbrudd i medlemskapet. Medlemmer som får ny jobb hvor det er andre LO forbund enn NTL som organiserer, må gi beskjed til kontingentavdelingen slik at medlemmet kan få tilsendt overgangsbevis.

Kontingentfritak

Medlemmer som reiser ut av landet med permisjon uten lønn fra sin hoved­stilling, kan etter søknad få innvilget hvilende rettigheter og kontingentfritak i inntil fire år. Forsikringer faktureres separat. Husk at innboforsikringen kun gjelder innen Norden. Medlemmer som slutter i sin stilling, sin utdannelse eller sitt arbeidsmarkedstiltak og ikke tar annet lønnet arbeid, kan etter søknad opprettholde medlemskapet ved hvilende rett med tilknytningsavgift. Kan søkes i inntil fire år.

Medlemmer som går over til 100 % arbeidsavklaringspenger (AAP), kan søke kontingentfritak. Søknaden sendes til forbundet.

Det samme gjelder medlemmer som går over til omsorgspermisjon uten lønn.

Medlemmer som går over til 100 % uførepensjon fritas for kontingent og premie til Kollektiv hjemforsikring, mot at dette dokumenteres.

Ved overgang til pensjoniststatus fritas medlemmet for kontingent og premie til Kollektiv hjemforsikring, så sant vedkommende har 10 års sammenhengende medlemskap i NTL eller annet LO-forbund forut for pensjonstidspunktet.

Hedersmerke

NTLs hedersmerke tildeles alle medlemmer som har 25 års sammenhengende medlemskap i et LO-forbund. Ved 40 års sammenhengende medlemskap tildeles LOs hedersmerke og diplom. Kasserer eller leder sørger for å bestille hedersmerke og diplom fra forbundet, og tildeler disse ved en passende anledning.

MIDLERTIDIGE ANSETTELSER
Arbeidstakere skal som hovedregel ansettes fast. Forbundet har utarbeidet en egen veileder for tillitsvalgte om midlertidige tilsettinger. Hvis et medlem ber tillitsvalgte om hjelp til å bestride gyldigheten av en midlertidig tilsettingsavtale, må den tillitsvalgte kontakte forbundet for råd og videre oppfølging. Se også under punktet juridisk bistand.

NTL ønsker en bærekraftig utvikling der hensynet til miljø og rettferdig fordeling mellom fattige og rike land setter rammen for økonomisk vekst og forbruk. Reduksjon av klimagassutslipp og bevaring av biologisk mangfold er overordnete mål som må legge føringer på tvers av ulike sektorer. Offentlig sektor må sette fokus på sporbarhet i sine leverandørkjeder og bidra til etisk handel. Som Norges største byggherre og innkjøper må offentlig sektor forplikte seg til klimavennlige løsninger i alle anbudsprosesser. Disse må utformes på en måte som gjør offentlig sektor til en pådriver for utvikling og bruk av ny og miljøvennlig teknologi innen bygg og produksjon. Offentlige virksomheter har ansvar for å gjennomføre omstillinger med sikte på lavere utslipp av klimagasser

NTL jobber politisk for å nå målet om et mer klimavennlig samfunn, og for at forvaltningen og våre arbeidsplasser skal bli mer klimavennlige. Lokale tillitsvalgte kan påvirke sine arbeidsplasser til å gå i en mer klimavennlig retning gjennom å påvirke innkjøpsrutiner, planlagte rehabiliteringer og lignende. Du kan finne utfyllende informasjon om NTLs miljøpolitikk på våre nettsider.

Generelt
Møtevirksomheten er en viktig del av den faglige virksomheten som skjer ute i organisasjons-leddene. Forbundets vedtekter inneholder bestemmelser om de formelle sider ved møtevirksomheten i forbundet.

Innkalling
Det er viktig å ha gode rutiner for innkallingen til møter i organisasjonen, slik at alle medlemmer og tillitsvalgte får anledning til å delta. I forbundets vedtekter er det egne frister for de ulike møtene, som man bør være oppmerksom på.

Sakliste
Gode forberedelser er en forutsetning for et vellykket møte. NTLs vedtekter angir hvilke saker som kan behandles på de ulike møter i forbundet og organisasjonsleddene.

Frister
Forbundet har i sine vedtekter egne frister for innkalling, innsendelse av forslag, utsendelse av saksdokumenter og lignende til enkelte møter. Disse er viktig å overholde, da det ellers i verste fall kan skje at møtet ikke blir godkjent innkalt på lovlig måte.

Avstemming
Avstemmingsreglene i NTL finner du i vedtektene.

Protokoll
I faglig sammenheng finnes det to typer protokoller: protokoller fra møtevirksomhet internt i forbundets styrende organer, og protokoller fra forhandlingsmøter med arbeidsgiver. For begge typer protokoll er konklusjonene viktige. Hva ble man enige om? Det skal ikke herske tvil om konklusjonen. Aller helst bør protokollen leses opp ved møtets slutt.

Enkelte organisasjonsledd fører bare vedtaksprotokoll (protokoller som foruten overskriften og innstillingen kun inneholder konklusjonen, ikke en eventuell diskusjon eller hvem som hadde ordet). Det er helt i orden. En bør allikevel vurdere hva som tjener informasjonsbehovet til medlemmene, og framtidige lesere av protokollen.

I en protokoll fra styremøter, årsmøter og representantskapsmøter for organisasjonsledd bør følgende tas med:
• hva slags møte
• sted for møtet
• dato og årstall for møtet
• tidspunkt når det begynte og når det sluttet
• hvem som er tilstede under de aktuelle sakene på styremøtet eller antall medlemmer på medlemsmøter
• sakliste/dagsorden
• hver sak gis en saksframstilling (hvis den er for omfangsrik legges den ved protokollen)
• eventuelle forslag med forslagstillers navn
• navn på dem som har ordet i medlemsmøter (ikke i styremøter)
• endelig vedtak

Tilsvarende krav bør stilles til forhandlingsmøter med arbeidsgiver.

Referat
Referat fra et møte er mer utfyllende enn en protokoll. Et referat vil i tillegg til det som tas inn i en protokoll, også kunne inneholde det som blir sagt i foredrag og innlegg i diskusjoner.

Ulike møtetyper
Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet og avholdes hvert fjerde år, på sted og tid som fastsettes av landsstyret eller forbundsstyret.

Representantskapsmøtet er landsforeningens høyeste myndighet, og består av landsforeningens styre samt valgte representanter fra avdelingene og de direkte tilsluttede medlemmer.

Årsmøtet er foreningens eller avdelingens høyeste myndighet, og skal avholdes innen de frister vedtektene bestemmer. Normalt er det innen utgangen av første kvartal hvert år. Årsmøtet skal bare behandle de sakene som står oppført på den dagsorden som er tatt med i den vedtatte saklisten, herunder innkomne saker.

Medlemsmøter er den høyeste myndighet i en avdeling eller forening i tiden mellom årsmøtene og avholdes så ofte styret finner behov for det.

Styremøter avholdes så ofte det er nødvendig av hensyn til saksmengden.

Forbundets holdninger til disse og andre spørsmål er nedfelt i vårt prinsipp- og handlingsprogram. Vi har også utdypet enkelte sentrale spørsmål i temaflak. Temaflakene finnes på NTLs temasider.

Programmet ligger til grunn når vi uttaler oss i enkeltsaker eller vi skal gi vårt syn til kjenne i forbindelse med endringer i arbeidsgivers organisering, lønns- og arbeidsvilkår eller i lov- og avtaleverk. Vi framfører våre synspunkter overfor arbeidsgivere, politikere og myndigheter. Kort sagt overfor de som har bestemmende myndighet i den enkelte sak.

Høringer

En høring vil si at Stortinget eller et departement, et direktorat eller andre underliggende virksomheter ønsker å få belyst hva berørte parter har å si til et forslag som man arbeider med. Bakgrunnen er ønsket om bedre å kunne vurdere de økonomiske og administrative konsekvenser av offentlige tiltak. Stortingskomiteene kan avholde høringer for å innhente informasjon om saker til behandling. Høringer i Stortinget foregår som regel muntlig, mens høringer overfor statsforvaltningen som regel foregår skriftlig. Forbundet eller LO er høringsparter i en rekke saker av forskjellig karakter, og det er forbundets samfunns- og informasjonsavdeling som har ansvaret for arbeidet med disse sakene. Ved å kontakte denne avdelingen vil du kunne få informasjon om hvilke saker forbundet har til høring til enhver tid.

Påvirkning av politikere og myndigheter

NTL arbeider for å bedre medlemmenes lønns-, arbeids- og livsvilkår. Politikerne har stor innflytelse over dette fordi de vedtar lover som berører disse forholdene. De fastsetter rammebetingelser for arbeidsmarkedet, for oss som arbeidstakere og for de som av en eller annen grunn skulle falle utenfor arbeidsmarkedet. Ettersom en stor del av medlemsmassen i NTL arbeider i staten, vil behandlingen av statsbudsjettet ha stor innvirkning på arbeidsforholdene for en rekke av våre medlemmer. Vi driver derfor et systematisk arbeid for å framføre våre synspunkter i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Vi utøver vår politiske påvirkning dels ved direkte kontakt med enkeltpolitikere og partier, dels ved å møte i komiteer og i utvalg, men også ved at vi deltar i samfunnsdebatten i media, og i enkelte helt spesielle tilfelle ved at vi gjennomfører politiske streiker.

NTL er organisasjonen for tilsatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning. Norsk Tjenestemannslag organiserer i overkant av 53 000 medlemmer. NTL er medlem av LO og LO Stat.

NTL bygger sitt arbeid på arbeiderbevegelsens grunnprinsipper om frihet, likhet, solidaritet og et demokratisk samfunn.

Hos oss står alle ansattgruppene samlet for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Vårt fremste politiske mål er å bevare og utvikle velferdsstaten.

NTL er det største forbundet for statstilsatte. NTL organiserer også tilsatte i halvoffentlige virksomheter, for eksempel fristilte statlige institusjoner, og privat virksomhet som mottar finansieringen fra staten. Eksempler er forsknings- og kultursektoren og studentsamskipnadene.

Forbundet er sammensatt av forskjellige grupper med ulik utdanning og yrkesretning. Dette er en krevende organisasjonsform, men gir også grunnlag for styrke, mangfold, samarbeid og solidaritet på tvers av virksomhetsgrensene. I tillegg til å fremme medlemmenes interesser i lønnsspørsmål, har NTL også et sterkt samfunnsmessig engasjement.

Landsmøtet er forbundets høyeste organ. Det holdes hvert fjerde år, og her blir det blant annet vedtatt et prinsipp- og handlingsprogram. Programmet gir en god oversikt over den politikk NTL ønsker å føre på de fleste viktige samfunnsområder. Programmet er forpliktende for alle organisasjonsledd, og er en viktig rettesnor for aktiviteten på ulike områder i NTL.

En grafisk framstilling av NTLs organisasjonsstruktur finnes på NTLs nettsider.

NTLs organisasjonsstruktur
Utgangspunktet for forbundets oppbygging er at vi skal ha en organisasjonsstruktur som er tilpasset arbeidsgiversiden.

Forbundet
departementsnivå (virksomhetsnivå i overenskomstsektoren)

Foreninger
egen virksomhet innenfor et geografisk begrenset område

Landsforeninger
direktoratsnivå innenfor etaten/virksomheten. En landsforening kan omfatte flere etater eller virksomheter, og vil da ha en koordinerende funksjon.

Avdelinger
organisasjonsledd under en landsforening. Avdelingen organiserer tilsatte i virksomheten/etaten på en eller flere arbeidsplasser.

Et typisk eksempel på denne oppbyggingen er NTL i NAV. Landsforeningen NTL NAV organiserer tilsatte i etaten. Avdelingene er fylkesnivået i forhold til arbeidsgiver, mens landsforeningen er direktoratsnivået.

Et annet eksempel er foreningen NTL Norsk Tipping som er organisert i forhold til egen virksomhet som befinner seg innenfor et begrenset geografisk område.

Denne måten å organisere på er hovedregelen, men det finnes unntak. Et eksempel er landsforeningen NTL Sentralforvaltningen, som organiserer ansatte innenfor flere etater og virksomheter hvor det gjerne er få ansatte eller som av andre praktiske grunner, ikke finner grunnlag for egen forening eller landsforening.

For øvrig vises til normalvedtektene for organisasjonsledd i Norsk Tjenestemannslag vedtekter.

NTLs beslutningsstruktur
Landsmøtet
Landsmøtet er NTLs øverste organ. Landsmøtevedtak er bindende for hele organisasjonen. Landsmøtet velger medlemmer av landsstyret, forbundsstyret, forbundets administrasjon og fastlønnede sekretærer ved forbundskontoret. Ordinære landsmøter avholdes hvert 4. år.

Landsstyret
Landsstyret er NTLs øverste styrende organ mellom landsmøtene. Landsstyret består av forbundsstyrets medlemmer og 24 representanter valgt av landsmøtet. Landsstyret møtes normalt 2-3 ganger pr. år.

Forbundsstyret
Forbundsstyret leder NTLs virksomhet i samsvar med vedtektene, landsmøtet og landsstyrets vedtak og gir de nødvendige fullmakter til administrasjonens arbeid. Forbundsstyret består av forbundets administrasjon og 7 representanter valgt på landsmøtet.

Administrasjonen
Administrasjonen leder forbundets daglige drift. Administrasjonen består av leder, 1. og 2. nestleder samt hovedkasserer.

Vedtekter
I organisasjoner inneholder vedtektene bestemmelser som regulerer forhold i organisasjonen. Blant slike bestemmelser er sammensetting av styrer, styrets oppgaver, årsmøtet og representantskapsmøtets oppgaver.

Vedtektene fastsettes av organisasjonens øverste myndighet (NTLs landsmøte) og finnes tilgjengelig på forbundets nettsider.

Omorganisering er en endring av eksisterende organisering. Begrunnelsen for en slik endring kan være nye arbeidsoppgaver, økonomi, endring eller omfordeling av oppgaver og personell for en bedre tilpasset tjenesten for brukerne og omverdenens behov. Omorganisering kan omfatte en eller flere enheter, virksomheter eller departement(-er).

Omstilling kan også være en konsekvens av politiske vedtak og en aktiv forvaltningspolitikk. Se eget punkt om forvaltningspolitikk.

Omstillingsavtale
Arbeidsmiljøloven og hovedavtalene gir de tillitsvalgte rett og mulighet til involvering i planlegging og gjennomføring av omorganiseringen. I visse tilfeller skal endringen forhandles mellom partene. Ved omstillinger i staten skal det inngås en omstillingsavtale. NTL har utarbeidet et temaflak om omstilling staten.

Overtallighet
Begrepet overtallighet er ikke et juridisk begrep. Dersom arbeidsgiver definerer NTL-medlemmer som overtallige i forbindelse med omstillingsprosesser, ta kontakt med forbundskontoret.

Oppsigelse
Oppsigelse av en arbeidstaker skal ha saklig begrunnelse i arbeidsgivers og/eller arbeidstakers forhold. Arbeidsforhold kan bringes til opphør gjennom oppsigelse, avslutning av midlertidige arbeidskontrakter eller gjennom avskjed. Hvis et medlem har behov for bistand i slike saker, må den tillitsvalgte kontakte forbundskontoret for rådgiving og videre oppfølging. Se også under punktet juridisk bistand.

Ordensstraff
Ordensstraff er en sanksjonsmulighet statlig arbeidsgiver har etter statsansatteloven overfor en arbeidstaker som alternativ til avskjed. Arbeidstaker beholder jobben, men har gjort ting arbeidsgiver mener er klanderverdig.

Suspensjon
Når statlig arbeidsgiver vurderer at det kan være grunnlag for å reise avskjedssak mot en ansatt, kan vedkommende bli suspendert fra sin stilling i påvente av at saken skal behandles. Les mer om suspensjon i statsansattelova § 29.

Avskjed
Avskjed er en svært streng reaksjon som innebærer umiddelbart opphør av arbeidsforholdet (uten oppsigelsesfrist). Vilkårene er strenge og dreier seg om grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold. Arbeidstakeren må ha opptrådt kritikkverdig ut over det som kreves ved oppsigelse i arbeidstakers forhold.

Saksbehandling i stillingsvernssaker
Staten
En arbeidstaker som blir sagt opp i staten har krav på skriftlig forhåndsvarsel. Vedkommende har rett til å uttale seg skriftlig om forhåndsvarselet og kan kreve møte med den som har myndighet til å treffe vedtak (tilsettingsrådet). Vedtak om oppsigelse, ordensstraff, suspensjon og avskjed kan påklages. Absolutt klagefrist er tre - 3 - uker fra vedtaket er mottatt.

Den oppsagte har rett til å ha med seg rådgiver i møte med tilsettingsrådet. NTL-medlemmer og tillitsvalgte kan be om bistand fra forbundskontoret.

Som tillitsvalgt bør man i slike saker henvende seg til forbundskontoret for råd og veiledning.

Overenskomst
En arbeidstaker som blir sagt opp etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har forhandlingsrett på sakligheten av oppsigelsen. Fristen for å kreve forhandlinger er to uker.

Den oppsagte har rett til å ha med seg en rådgiver i forhandlingene. NTL-medlemmer og tillitsvalgte kan be om bistand fra forbundskontoret.

Forhandlingsretten gjelder også i saker om avskjed og ved tvist om lovligheten av midlertidige tilsettingsforhold. Mer om dette kan du få vite ved å henvende deg til forbundskontoret.

Alderspensjon
Vanlig pensjonsalder er 67 år. Da har alle rett til å gå av med pensjon. Den øvre aldersgrensen for de fleste stillinger i offentlig administrasjon er 70 år. Noen stillinger har særaldersgrense som innebærer tidligere avgangsalder. Alderspensjon i folketrygden er grunnpensjon samt tilleggspensjon og-/eller særtillegg. Alle som har nok opptjening kan ta ut folketrygd fra fylte 62 år, samtidig som man kan fortsette i jobb.

Avtalefestet pensjon (AFP)
Avtalefestet pensjon i offentlig sektor er en førtidspensjonsordning. Formålet med ordningen er å gi eldre yrkesaktive mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon i tiden mellom fylte 62 og 67 år. AFP er forhandlet fram mellom partene i arbeidslivet og gjelder således bare de som er dekket av en tariffavtale hvor denne ordningen er med. AFP i offentlig sektor kan ikke tas ut sammen med folketrygden.

AFP kan tas ut på et hvilket som helst tidspunkt fra fylte 62 år og fram til arbeidstakeren kan ta ut alderspensjon i folketrygden (67 år). Mer informasjon om dette finner du i kapittel 4.2 i hovedtariff- avtalen, i lov om avtalefestet pensjon for offentlig tjenestemenn, og Statens Pensjonskasse.

Privat AFP er en tilleggspensjonsordning, som tas ut samtidig med folketrygden og kan tas ut samtidig som man står i jobb. Privat AFP er livsvarig, og man må være tilmeldt AFP-ordning i senest før man fyller 55 år.

Til tross for samme navn er AFP-ordningene i privat og offentlig sektor helt forskjellige.

Tjenestepensjon
Tjenestepensjon er en fellesbetegnelse på pensjonsordninger som er knyttet til et arbeidsforhold. Statens Pensjonskasse er en lovfestet pensjonsordning for ansatte i staten, samt en del andre yrkesgrupper. Alderspensjon fra Statens Pensjonskasse er en tjenestepensjon. Størrelsen på pensjonen er avhengig av tjenestetiden, stillingsprosent og lønn. Full opptjening vil være 66 % av sluttlønn ved 30 års tjenestetid, før levealdersjustering trekkes fra. Statsansatte født før 1959 har en garanti for å beholde en pensjon på 66 % av sluttlønna. Ved å ta ut folketrygden før 67 år vil man miste denne garanti en og få varig redusert pensjon fra SPK.

Rett til alderspensjoner en del av arbeidsavtalen for hver enkelt arbeidstaker. I tillegg er pensjonsordningen lovfestet. Mer informasjon om pensjonsordningen finner du på www.spk.no.

Innskuddspensjon
Innskuddspensjon skiller seg fra ytelsesbaserte pensjoner ved at det endelig nivå på pensjonsytelsen er usikkert. Pensjonens størrelse avhenger av innskuddets størrelse samt fremtidig avkastning. Det er lovbestemte begrensninger på hvor mye som kan settes av til en innskuddsordning hvert år. Utbetalingen går som oftest over 10 til 15 år, og ved død vil gjenstående beløp arves.

Ytelsesbasert pensjon
Ytelsesbasert pensjon garanterer en arbeidstaker en bestemt pensjonsytelse ved oppnådd pensjonsalder. Ytelsen er en fastsatt prosent av sluttlønn, inklusive framtidig antatte ytelser fra folketrygden. Utbetalingen er livsvarig.

Hybridpensjon
Hybridpensjonen er svært lik innskuddspensjon, men har noen forskjeller. Utbetalingen er livsvarig, men ved død vil gjenstående beløp ikke arves. Hybridpensjonsordninger kan være uten garantier for nivå (som innskuddspensjon) eller inkludere reguleringsbestemmelser for utbetalingens nivå.

Dersom det foreligger saklig grunn, kan arbeidsgiver permittere arbeidstakere for kortere eller lengre perioder isteden for å gå til oppsigelser. Permittering på grunn av mangel på oppdrag/arbeid (arbeidsmangel) kan gi rett til dagpenger fra NAV. Permitterte arbeidstakere er fortsatt knyttet til virksomheten, med rett og plikt til å begynne igjen så lenge de ikke formelt er oppsagt.

Forbundets prinsipp- og handlingsprogram vedtas av forbundets landsmøte hvert fjerde år og er en konkretisering av forbundets formålsparagraf. Det danner grunnlaget for prioriteringer av oppgaver og ressursbruk og er grunnlaget for den faglige og politiske virksomheten på alle nivåer i organisasjonen i hele landsmøteperioden. Når forbundet skal ta stilling til ulike spørsmål, enten det dreier seg om krav overfor myndighetene eller overfor arbeidsgiver, danner handlingsprogrammet grunnlaget for forbundets synspunkter. Mellom landsmøtene utarbeider forbundet også temaflak som utdyper Prinsipp- og handlingsprogrammet på nærmere bestemte områder. Disse finnes tilgjengelig på NTLs nettsider.

Statens Personalhåndbok inneholder de sentrale lover og regulativbestemmelser som gjelder for statens personalforvaltning og Kommunal- og moderniseringsdepartementets fortolkning av disse bestemmelsene. Personalhåndboken er et nyttig verktøy for tillitsvalgte, men siden den gir arbeidsgivers fortolkning bør den brukes kritisk.

Generelt
I staten er regler knyttet til streik fastsatt i tjenestetvistloven. I overenskomstsektoren gjelder bestemmelsene i arbeidstvistloven. Streik er en hel eller delvis arbeidsstans, som iverksettes for å tvinge fram en løsning av en tvist mellom en arbeidstakerorganisasjon eller hovedsammenslutning og en arbeidsgiver. Plassoppsigelse eller arbeidsoppsigelse nyttes i denne sammenheng som kampmiddel i en pågående arbeidskonflikt om lønns- og arbeidsvilkår. Rettsvirkningen av en lovlig arbeidsnedleggelse (streik) i en tariffkonflikt vil, for det enkelte medlem, være at arbeidsforholdet (arbeidsavtalen) suspenderes, det vil si settes ut av kraft for den tiden konflikten varer. I en slik konflikt er gjeldende avtaleverk suspendert, og gjelder derfor ikke.

Etter LOs og NTLs vedtekter er det LO Stat som er part i hovedtariffavtalen i staten og i Spekter. I resten av overenskomstsektoren er det forbundet som er part i tariffavtalene. Det er derfor LO Stat eller forbundet som kan fatte vedtak om arbeidsstans etter først å ha innhentet godkjenning fra LO.

Ved streik, eller mulig streik, vil www.ntl.no være en viktig kilde til oppdatert informasjon.

Streikeuttak
Det er LO Stat eller forbundet som avgjør hvordan en streik skal gjennomføres og omfanget av streiken.

Generalstreik
Samtlige medlemmer innen det berørte tariffområdet tas ut i streik.

Punktstreik
En del av medlemmene innen det aktuelle tariffområdet tas ut i streik. Disse streiker på vegne av alle medlemmene i tariffområdet. Selv om bare noen medlemmer eller virksomheter streiker, omfatter konflikt alle medlemmer og tillitsvalgte i tariffområdet. Dette betyr at normal kontakt med arbeidsgiver hjemlet i avtaleverket skal opphøre. Kontakt hjemlet i lovverk (for eksempel AMU og tilsettingsutvalg) skal gå som normalt.

Vanligvis følger en opptrappingsplan, slik at man etter noe tid ender opp med en generalstreik.

Streikestøtte
I forbindelse med streik opphører arbeidsgivers lønnsplikt. Forbundet utbetaler derfor streikestøtte til de medlemmene som er i streik. Størrelsen på streikestøtten fastsettes av forbundsstyret avhengig av streikens omfang.

Ved punktstreik vil de medlemmer som er i streik få utbetalt streikestøtte tilsvarende netto lønn. Dette fordi de som er tatt ut i streik streiker på vegne av alle medlemmene og skal derfor ikke tape økonomisk.

Ved generalstreik utbetales et fast daglig beløp til de streikende. Beløpets størrelse fastsettes av forbundsstyret. Det eksakte beløp og reglene for tildeling fås ved henvendelse til forbundskontoret.

Streikestøtte er ikke skattepliktig inntekt.

Sympatiaksjoner
Forbundet kan iverksette arbeidsstans (streik) til støtte for lovlig konflikt innenfor egne og/eller andre forbunds tariffområder. Regler for sympatiaksjoner er hjemlet i de respektive hovedavtaler.

Politisk streik
Forbundet, eller LO, kan vedta politisk streik/aksjon for å påvirke myndighetene til å ta et bestemt standpunkt i en sak. For at en slik streik skal bli ansett for å være lovlig, er det en forutsetning at formålet med streiken/aksjonen ikke er å framtvinge forandringer i de tariffmessig ordnede forhold. Deltakelse i politisk streik er, i motsetning til tariffstreik, frivillig og som regel av kortvarig karakter.

Hovedtariffoppgjør
I hovedtariffoppgjør sies overenskomsten og hovedtariffavtalen opp, og partene forhandler både om lønns- og arbeidsvilkår og sosiale bestemmelser. Hovedtariffoppgjør foregår normalt annethvert år.

Mellomoppgjør
Overenskomsten og hovedtariffavtalen inneholder bestemmelser om at man forhandler om lønn i annet avtaleår. Dette kalles mellomoppgjør. Overenskomsten og hovedtariffavtalen sies ikke opp i mellomoppgjør, og streikeretten er derfor normalt kun knyttet til lønn.

Uravstemning
I henhold til NTLs vedtekter skal tarifforslag sendes ut på uravstemning til medlemmene som omfattes av avtalen. Dette skjer i hovedoppgjør og ved avtaleopprettelse. Når partene har forhandlet fram en avtale, inklusiv lønnsregulering, sendes resultatet ut til medlemmene som kan stemme ja eller nei til avtalen. Uravstemning er en hjørnestein i fagbevegelsens demokrati og framforhandlede avtalers legitimitet. Det er derfor av stor viktighet at lokale tillitsvalgte bidrar høy deltakelse i uravstemninger.

Dersom et flertall av medlemmene stemmer ja, er avtalen vedtatt. Dersom et flertall stemmer nei, er avtalen forkastet og medlemmene kan bli tatt ut i streik.

Tillitsvalgte velges på forskjellig grunnlag. Noen velges med hjemmel i lov, noen med hjemmel i avtale og noen med hjemmel i NTLs vedtekter. Den tillitsvalgtes rettigheter og plikter, og hvem den tillitsvalgte representerer, er avhengig av hva slags tillitsvalgt vedkommende er.

Lovtillitsvalgte
Tillitsvalgte som er valgt med hjemmel i en lov vil som regel være valgt av og blant alle ansatte, og følgelig representere alle ansatte. Nedenfor følger en gjennomgang av noen slike typer tillitsvalgte.

Tillitsvalgte i henhold til arbeidsmiljøloven
Disse tillitsvalgte har sine rettigheter og plikter omtalt i arbeidsmiljøloven.

Valgreglene og funksjonstid er nedfelt i loven eller i en egen forskrift.

Hovedverneombud
Virksomhet med mer enn ett verneombud skal ha minst ett hovedverneombud, som har ansvar for å samordne verneombudenes virksomhet. Hovedverneombudet skal velges blant verneombudene eller andre som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten.

Verneombud
Det skal velges verneombud i hver virksomhet som går inn under arbeidsmiljøloven. Ved virksomheter som har mindre enn ti arbeidstakere, kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Antall verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig.

Arbeidsmiljøutvalg (AMU)
I virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere, skal det værearbeidsmiljøutvalg, der arbeidsgiveren, arbeidstakerne og verne- og helsepersonalet er representert.

Tillitsvalgte i henhold til aksjeloven og stiftelsesloven
Lov om aksjeselskaper (aksjeloven) inneholder bestemmelser om valg av styre for selskapet og om rett til å velge ansattrepresentanter til styret. Nærmere regler om denne retten, blant annet regler om hvordan valget skal foregå, hvem som har stemmerett og hvem som er valgbare, er fastsatt i en egen forskrift til loven. Tilsvarende bestemmelser finnes for stiftelser og er regulert i stiftelsesloven.

Tjenestemannsloven
Representanter i tilsettings- og innstillingsråd utpekes av organisasjonene, men representerer alle ansatte innenfor tilsettings- og innstillingsrådets virkeområde.

Avtaletillitsvalgte
Tillitsvalgte som er valgt med hjemmel i hovedavtale eller overenskomst med hovedavtalebestemmelser, velges i henhold til de bestemmelser som er nedfelt i avtalen. Slike tillitsvalgte velges av og blant medlemmer i et forbund eller innenfor en arbeidstakersammenslutning og representerer disse overfor arbeidsgiver i virksomheten eller på arbeidsplassen. Dette omfatter saker som medvirkning på hvordan arbeidsplassen skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles. Hovedavtale eller overenskomst kan fastsette nærmere bestemmelser om valg og valgbarhet av avtaletilltsvalgte.

Hovedtillitsvalgte
Den hovedtillitsvalgte har hele bedriften/virksomheten som virkeområde, og velges av og blant NTLs medlemmer i egen organisasjon eller arbeidstakersammenslutning.

Motpart er virksomhetens øverste ledelse.

Avdelings- og plasstillitsvalgte
Velges blant medlemmene i den enkelte avdeling/område og representerer disse overfor ledelse i avdelingen/området.

Organisasjonstillitsvalgte
Organisasjonstillitsvalgte er tillitsvalgte som er valgt med hjemmel i den enkelte organisasjons vedtekter. Pliktene er nedfelt i vedtektene, men rett til permisjon i forbindelse med vervet er avtalt i hovedavtale. Disse tillitsvalgte representerer medlemmene i den enkelte organisasjons interne styrende organer.

Eksempler på slike tillitsvalgte er tillitsvalgte på NTLs forbundskontor, representanter i NTLs forbunds- og landsstyre, medlemmer i styret i en landsforening, forening eller en avdeling.

Generelt
For deg som tillitsvalgt er det viktig å ha en god oppslutning fra flest mulig
kollegaer på arbeidsplassen. Verving og rekrutteringstiltak er således en viktig del av arbeidet for medlemmer og tillitsvalgte.

Innenfor noen av forbundets områder preges virksomhetene av en stor turnover (utskifting av medlemmer/tillitsvalgte), noe som betyr at det må gjøres en betydelig verveinnsats bare for å holde medlemstallet stabilt. Det beste grunnlaget for at du kan drive verving der du er tillitsvalgt, er selvsagt at du har god oversikt over nyansettelser i virksomheten. Du bør bruke bestemmelsene i den hovedavtalen som gjelder i din virksomhet, som pålegger bedriften å holde deg informert om ansettelser og å presentere nyansatte for den tillitsvalgte.

For NTL er det helt avgjørende at det stadig verves nye medlemmer. Derfor brukes det store ressurser på verve- og rekrutteringstiltak til blant annet vervepremier, oppsøkende arbeid og utvikling av brosjyremateriell. NTLs landsstyre har også vedtatt en egen vervestrategi (NTLs medlemsnett) som gir råd og stiller krav til organisasjonsleddene.

Organisasjonsavdelingen
En av organisasjonsavdelingens hovedoppgaver å legge forholdene til rette for at verving skjer ute lokalt av medlemmer og tillitsvalgte. Dersom du trenger råd om verving eller har spørsmål kan du kontakte organisasjonsavdelingen.

Verveansvarlig
Alle organisasjonsledd skal velge en vervansvarlig. Den verveansvarlige har det overordnede ansvaret for å utarbeide planer og tiltak for organisasjonsleddets vervearbeid. Hele styret har imidlertid et felles ansvar for planer og gjennomføring.

Medlemsbetingelser
Alle lønnstakere og studenter innenfor forbundets organisasjonsområde kan bli medlem av NTL, så sant de godkjenner forbundets vedtekter, jf. vedtektenes § 5 Medlemskap.

Vervepremier
NTL har egne vervepremier til dem som verver nye medlemmer. Du kan velge en premie for det første medlemmet du verver, eller du kan samle til en større premie som kan tas ut når det måtte passe for deg. Vervepremiene holder god kvalitet og praktisk nytteverdi. Premiene endres fortløpende.

For å registrere verv, logg deg inn på NTLs medlemsnett og velg "Selvbetjening" under "For tillitsvalgte".

Du finner brukerveiledninger og mer info om selvbetjeningsløsningene på www.ntl.no/selvbetjening

Logg deg inn på NTLs medlemsnett. Du finner innloggingslenken øverst på NTLs nettsider.

Følg instruksjonene på innloggingssiden og logg deg inn.

Under seksjonen For tillitsvalgte finner du de ulike selvbetjeningsfunksjonene, inkludert medlemslistene.

Du finner veiledninger og mer info om selvbetjeningsfunksjonene på www.ntl.no/selvbetjening