Kjersti Barsok

- Hvis de ikke ønsker like tjenester over hele landet må de si det rett ut

Dagens 60 tingretter blir til 22 fordelt på 27 plasseringer hvis domstolskommisjonen får det som den vil. – Utviklingen i ressursfordeling og sentraliering  er  til  hinder  for  at  folk skal kunne bo over hele landet.  Hvis  det  er  det  politikerne  vil, må de si det, sier NTL-leder Kjersti Barsok til Nationen.

Publisert: 03.10.2019, sist endret 03.10.2019


Tingrettene er det laveste nivået i det ordinære rettssystemet. Sammenslåingene domstolskommisjonen legger opp til vil i mange tilfeller flytte tingrettene fra tettsteder og små byer og inn til de større byene.
- Dette handler grunnleggende  om  hva  slags  land  vi  skal  ha.  Skal  folk  jobbe,  bli  syke,  friske,  gå på skole og studere over hele landet,  og  ha  samme  tilgang  til  tjenester,  eller  skal  de  det  ikke, sier Barsok.

Domstolskommisjonens forslag kommer på et tidspunkt der domstolene allerede er i en presset situasjon etter regjeringens ABE-kutt.
–  De  ansatte  er  bekymret  for  arbeidssituasjonen. Det har vært en  presset  arbeidssituasjon  lenge, og vil pleier halvt på spøk å si at våre medlemmer gruer seg til den dagen politiet får stablet nok etterforskningskapasitet på beina  til  å  få  saker  igjennom,  fordi  hele  straffesakskjeden  er  veldig  presset, sier Barsok til Nationen, og påpeker at de manglende ressursene i domstolene er en politisk villet utvikling.

Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich sier til Nationen at en omstrukturering av tingrettene er nødvendig blant fordi fordelingen av saksmengde ikke passer med dagens struktur.