Kjersti-Barsok

NTL: Forslag til revidert nasjonalbudsjett vil øke ledigheten

- Vi forventet nå at regjeringen ville sette alle kluter til for at offentlig finansierte virksomheter kunne sikre arbeidsplasser og de fellesskapsløsningene både innbyggere og næringsliv trenger, ikke minst under den krisa vi nå opplever. Det er ikke Solberg-regjeringen i nærheten av å gjøre, sier NTL leder Kjersti Barsok.

Publisert: 12.05.2020, sist endret 12.05.2020


Mange år med ABE-kutt har ført til omstillinger med kutt i aktivitet. For mange statlige virksomheter, herunder domstolene, vil det bli tale om oppsigelser som vil bidra til å øke ledigheten ytterligere.

Koronapandemien har blottlagt svikt i beredskapen. Sivilforsvaret er ikke dimensjonert for å takle nye krisescenarioer. En opptrapping og styrking av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap burde vært igangsatt ved første anledning i dette budsjettet, men er i stedet avspist med muligheter for å øke sine inntekter fra tilsyn og opplæring i en situasjon hvor disse bortfaller som følge av nedsatt aktivitet.

Flere år med kutt og omstillinger i Folkehelseinstituttet har ført til færre ansatte og lavere kapasitet. Den foreslåtte økningen vil ikke dekke behovet for en opptrapping som vil styrke instituttet i den grad som er nødvendig.

For NAVs del vil mye av ekstrabevilgningene gå til midlertidig oppbemanning i 2020. Det er liten tvil om at mye av disse midlene vil måtte videreføres inn i 2021 og fremover. Etaten sliter fremdeles med ostehøvelkuttene over flere år. Kuttene har utgjort hele 428 millioner siden 2015. NAV trenger mer forutsigbarhet og flere faste ansatte.

Skatteetaten har får ikke økte rammer til tross for betydelig merarbeid i forbindelse med tilrettelegging for krisetiltakene.

For Arbeidstilsynets del har vi tidligere etterlyst en styrking av håndhevingen av de nye innleiebestemmelsene. Erfaringer fremover vil vise om tilskuddet på 14 millioner vil være tilstrekkelig. Arbeidstilsynet trenger en kraftig oppbemanning for å kunne løse samfunnsoppdraget. Tilsyn i mange bransjer blir kun vurdert på bakgrunn av tips. Kun alvorlige tilfeller av arbeidsmiljøkriminalitet blir fulgt opp i form av tilsyn. Oppbemanningen som må gjøres må skje etappevis. Et første delmål bør være at man er minst 300 operative i budsjettåret 2021 opp mot om lag 220 i dag. Dette vil være likt nivået man hadde på 90-tallet, med et langt mer seriøst arbeidsliv enn det man har i dag. 

NTL fryktet at flyttingen av Altinn fra Brønnøysundregistrene til Digitaliseringsdirektoratet ville føre til en varig svekkelse av Brønnøysundregistrene. I revidert budsjett foreslås det at Altinn får tilført over 20 millioner ekstra, mens de 10 millionene som tilsynelatende gis Brønnøysund, er utsatte og øremerkede midler fra 2019. Samtidig ble det i går kjent at en regjeringsbestilt rapport anbefaler nedbemanning av om lag 25 prosent av de ansatte ved Brønnøysundregistrene. NTL forutsetter at departementet tar ansvar for tjenestene som leveres til næringslivet og at de ikke selv bidrar direkte til økt arbeidsledighet på Helgeland.

For AVINOR dekker ikke de økte overføringene bortfallet av inntekter, gapet mellom økte overføringer og bortfall av inntekter kan ligge på opptil tre milliarder.

Innenfor kultursektoren er mange permitterte. Revidert budsjett har ingen konkrete tiltak for en bedre utnyttelse av samfunnsressursene innenfor kultursektoren. I stedet kommer tilskuddene i form av dagpenger som bare er tilgjengelig dersom virksomhetene stanser driften og permitterer de ansatte.

NTL forventet at regjeringen ville sette alle kluter til for at offentlig finansierte virksomheter kunne sikre arbeidsplasser og de fellesskapsløsningene både innbyggere og næringsliv trenger, ikke minst under den krisa vi nå opplever.

Til tross for økt oljepengebruk er ikke Solberg-regjeringens reviderte budsjett i nærheten av å innfri disse forventningene.