Ellen-f.png

Forvirrende kompetansetiltak fra AP og SP

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet forhandlet 20. mai frem en enighet om at universitetene må få et nytt finansieringssystem med tre nye incentiver/faktorer. Et av disse er at «relevant arbeid etter endt studie» skal få konsekvenser for budsjettene. Dette kan vanskelig forstås som noe annet enn en utvidelse av systemet som kobler budsjetter til enkelte resultater. Altså en utvidelse av mål- og resultatstyring og en innsnevring av tillit. 

Publisert: 22.05.2020, sist endret 22.05.2020


Den massive kritikken mot mål- og resultatstyringssystemet har synligjort hvordan resultatindikatorer undergraver kompleksiteten i virksomhetenes samfunnsoppdrag og fører til et altfor stort fokus på aktivitet som gir penger i kassa fremfor det som er bra for forskningen og utdanningen.

NTL mener at sektoren skal finansieres gjennom basisbevilgninger, ikke resultatindikatorer. Det må sikres finansiering som er uavhengig av konkurranse eller næringslivets prioriteringer.
- Vi er imot at økonomiske insentiver basert på næringslivets skiftende behov for arbeidskraft skal styre utdanningspolitikken, sier NTLs andre nestleder, Ellen Dalen

Mer om finansieringssystemet

De tre områdene som skal styrkes gjennom et nytt finansieringssystem er; relevant arbeid etter endt studie, ulike opplegg for videreutdanning, og opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og kan tas i kombinasjon med jobb.

NTL er enige i at etter- og videreutdanningen bør styrkes. Dagens finansieringssystem har blitt utviklet i feil retning med innføring av resultatindikator for gjennomførte grader. Dette er et eksempel på hvordan belønning for enkelte tiltak undergraver andre viktige målsettinger. Svaret er ikke en ytterligere øremerking av midler til tiltak som skal kompensere for systemets utilstrekkelighet. Vi vet at det ikke kommer mere penger, så all øremerking blir tatt fra basisbevilgningen. Dette styrker mål- og resultatstyringen og svekker handlingsrom, tillit og samfunnsoppdraget.

Forslaget om at relevant arbeid etter endt studie skal få økonomiske konsekvenser kan vanskelig bli operasjonalisert uten at man legger et instrumentelt syn på utdanning til grunn. NTL mener at en høyt utdannet befolkning er et gode for den enkelte og for samfunnet. Vi ønsker ikke et system som definerer utdanning som irrelevant, unyttig eller bortkastet og kan ikke se at det er mulig å få gode kriterier på relevans. Tvert imot er faren stor for at utdanningens utforming vil bli styrt av kortsiktige behov fra næringslivet slik NHO i mange år har tatt til orde for.

AP og SP har sikret viktige seire innenfor forskning- og utdanningspolitikken.  Koronaforskriften som ville satt hele UH-loven til side ble stoppet, og det ble også regjeringens planer om å overføre universitetenes bygg til Statsbygg. NTL opplever også at vi er enige om at mål- og resultatstyringen skal erstattes av en tillitsreform.  

NTL ønsker også et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Pakkeløsningen som her er forhandlet frem skaper usikkerhet rundt SP og AP sitt syn på utdanning og på styringssystemene i offentlig sektor. NTL er derfor enige med SV om at de bør se på tiltakene på nytt.

----

Ytterligere kommentarer: Ellen Dalen 45211211.