Ellen Dalen og Kjersti Barsok

Brudd i oppgjøret i staten

LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne brøt mandag ettermiddag forhandlingene i hovedoppgjøret i staten. Oppgjøret havner nå på Riksmeklerens bord. - Vi gikk inn i årets oppgjør fullt klar over den vanskelige situasjonen samfunnet er oppe i. Men vi forventer at det føres reelle forhandlinger fra statens side, og det er skuffende å se at staten ikke har noe å forhandle med, sier NTL-leder Kjersti Barsok.

Publisert: 14.09.2020, sist endret 14.09.2020


Barsok mener det i år var langt unna å komme til enighet i forhandlingene, som endte i brudd mer enn et døgn før fristen. – Vi var ikke i nærheten av en forhandlingsløsning vi kunne akseptere. Nå skal vi forberede oss på mekling, sier hun.

Også LO Stat-leder Egil André Aas sier han er svært skuffet over manglende forhandlingsvilje fra statens side.

- Dette forhandlingsbruddet må staten ta på seg ansvaret for. Vi var villig til å finne en løsning hvor vi hensyntar den spesielle situasjonen landet og norsk arbeidsliv er i under pandemien. Men vi møtte en motpart som åpenbart hadde bestemt seg på forhånd.

Aas forteller at tilbudet fra staten innledningsvis var null, og at de ikke har endret posisjon i løpet av forhandlingene.

- De har rett og slett låst seg. Og da var det heller ikke noe poeng å forhandle videre. Det er svært sjeldent at vi bryter forhandlinger før fristen, men denne gangen måtte det til, sier Aas.

- Staten mener at fjorårets oppgjør har spist opp muligheten for et tillegg i år. Det er vi uenig i, legger han til.

Aas mener det var tydelig under forhandlingene at statens personaldirektør har fått et særdeles begrenset handlingsrom fra politisk hold, noe han mener er uklokt fra deres side.

- Regjeringen har invitert til dugnad. Og statsansatte har stilt opp. Vi er klar over at vi er i en spesiell situasjon i Norge, med mye usikkerhet, spesielt i privat sektor. Men det har vi også tatt hensyn til i våre krav uten å få gehør. Tvert imot konstaterer jeg at i tillegg til et nulloppgjør, prøver staten seg også på å svekke andre opparbeidede rettigheter. Derfor må vi til Riksmekleren for å få hjelp. Vi tvinges til å bruke tid på en mekling der vi kunne ha brukt tiden på andre ting, sier Aas.