kjersti-og-ellen-april2022.JPG

Brudd i statsoppgjøret

- Partene i staten står så langt fra hverandre at vi ikke er i nærheten av å finne en løsning. Derfor velger vi å bryte forhandlingene, sier forbundsleder Kjersti Barsok og 2. nestleder Ellen Dalen.

Publisert: 29.04.2022, sist endret 09.05.2022


-Det har vært god prosess på flere områder, men en løsning er ikke i sikte. For oss handler dette både om størrelsen på den økonomiske ramma og hvordan den skal fordeles, sier Kjersti Barsok.

Vi har krevd at alle midlene fordeles sentralt. De sentrale partene må ta ansvar for reallønna, for likestilling og mindre forskjeller.  Det store flertallet i staten har høyere utdanning. Vi skal selvsagt sikre hele laget uten at dette skal gå på bekostning av de lavest lønnede.

-Vi er heller ikke enige om endringer i ansiennitetsstigene, for oss er det uaktuelt å svekke det kollektive systemet ved for eksempel å skrote lønnstabellen og lønnstrinnene, sier Barsok.

LO Stat har i ettermiddag sendt ut følgende pressemelding om forhandlingsbruddet:

Brudd i statsoppgjøret

LO Stat brøt fredag forhandlingene med staten i hovedtariffoppgjøret. -Statens vendte i realiteten tommelen ned for våre hovedkrav. Da var det ikke noe poeng i å fortsette, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

-Vi var villig til å finne en god løsning i forhandlinger. Men staten vil åpenbart til Riksmekleren i år også. Så da får vi ta turen dit, sier Aas.

LO Stats hovedkrav i årets oppgjør er et lønnsløft gjennom reallønnsvekst for alle, kompensasjon for mindrelønnsutvikling i forhold til industrien, en generell lønnsutjevning, å minske forskjellen mellom kvinner- og menns lønn, samt ivareta de lavest lønte arbeidstakerne. Så er det også slik at 4 av 5 statsansatte, mange av dem LO-medlemmer, har høyere utdanning. Dette er også en gruppe som vil bli ivaretatt på en god måte av LO Stats krav.

-Motparten skal ha ros for at de i sterkere grad enn de siste årene har vist forhandlingsvilje på noen av kravene vi har stilt, problemet er at de ikke kom oss tilstrekkelig i møte på det som handler om fordeling og rettferdig lønnsutvikling for alle medlemmene. Jeg kjenner at jeg blir oppgitt over at vi må til Riksmekleren nok en gang. Det er blitt regelen mer enn unntaket. Det syns jeg er synd, sier han. Og legger samtidig til at Unios linjeskifte, der de ønsker et tariff-samarbeid med Akademikerne heller ikke har forenklet forhandlingene.

Da LO Stat la fram sitt første kravdokument den 20. april, var rettferdig fordeling et viktig poeng. Kravet er et generelt kronetillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1.mai 2022.

-Statens ønske er derimot at det mye av lønnsmassen skal forhandles om lokalt. Det gir ikke mindre, men større ulikhet. En slik modell gir god uttelling for de få, mens mange får lite eller ingenting. Kravet vårt er derfor et kronetillegg til alle, avtalt sentralt. Dette er også det som uten tvil gir best likelønnseffekt, så det kommer vi til å kjempe videre for når vi møtes hos Riksmekleren.

Aas mener at statens tilbud ikke tar innover seg at de må være en god arbeidsgiver for alle statsansatte.

-I år er det et helt spesielt tariffoppgjør. Høye strømpriser og sterk prisvekst samt slår direkte inn i økonomien til folk flest. Og det er nå en gang slik at det er de som tjener minst som rammes hardest. Det mener vi må hensyntas, sier Aas.

Partene står også langt fra hverandre i forhandlingene om et nytt lønnssystem, som er en del av årets forhandlinger.

Meklingen innledes 2. mai, og har utløp 23. mai ved midnatt. Skulle partene ikke bli enige innen fristen, vil det utløse den første konflikten i staten på 10 år.

LO Stat har i overkant av 43.000 medlemmer i staten.