NTL Luftfarten

 

NTL-leder Kjersti Barsok er glad for at hun slapp å sende medlemmene ut i streik og er fornøyd med at kjøpekraften til alle medlemmene er sikret, ifølge FriFagbevegelse. 

Riksmeglerens skisse for årets mellomoppgjør ble på fredag akseptert av partene, 13 timer på overtid. Resultatet kan oppsummeres slik:

• 60 prosent av potten fordeles som sentrale tillegg
• Tak og bunn for pensjonsgivende variable tillegg fjernes
• Tariffesting av AFP også for de som er født i 1963 og senere.

 

Strid om fordeling av sentrale og lokale tillegg

Selv om LO Stat gikk inn for at potten skulle fordeles av de sentrale partene, er trenden de siste årene positiv. I 2017 var den lokale potten så høyt som 65 prosent, i fjor gikk den ned til 50 prosent, og i år er den redusert til 40 prosent.

 

- Det er lenge siden sist vi klarte å sikre økt kjøpekraft til alle, så det er veldig bra, sa LO Stat-leder Egil André Aas til FriFagbevegelse på vei ut fra meklingen.

 

Hans Svedbergh, leder av NTL SPKs forhandlingsutvalg, mener at dette er et godt utgangspunkt for å sikre våre medlemmer en rettferdig lønnsutvikling i tråd med NTLs prinsipper. Til høsten blir det lokale forhandlinger.

 

-NTL SPK hadde et av sine beste lønnsoppgjør i fjor og vår målsetning er å oppnå et like godt resultat i år. Vi skal forhandle innenfor en ramme på 1,24 prosent lokalt, som gir oss gode muligheter for å sikre våre medlemmer et løft også i år. Vi vil som tidligere år invitere til et medlemsmøte i august, hvor vi sammen forankrer de føringer forhandlingsutvalget skal jobbe for under årets lokale lønnsforhandlinger, sier han.

 

Det sentrale tillegget gir alle et generelt tillegg på A-tabellen med virkning fra 1. mai: 1,35 prosent for lønnstrinn 19-46, 1,55 prosent for lønnstrinn 47-63 og 1,35 prosent for lønnstrinn 64-101. For NTL og LO Stat var det viktig å sikre en god likelønnsprofil. Meklingsresultatet ivaretok dette ved å gi større prosentvis tillegg i den midtre delen av tabellen, der hvor det er flest kvinner plassert.

 

Statsråd Mæland bekrefter at det vanskeligste er fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg.

– Der har vi ulike syn. Staten har et annet syn enn LO, YS og Unio, mens vi med Akademikerne er enige om at alt skal fordeles lokalt. Partene har vunnet fram med 60 prosent sentralt og 40 lokalt, og vi lever godt med det, sier hun til FriFagbevegelse. Hun er likevel glad for likelønnsprofilen som den sentrale delen av potten bidrar til.

 

All lønn skal være pensjonsgivende

Partene ble enige om at alt av pensjonsgivende variable tillegg skal inngå i pensjonsgrunnlaget for opptjening i ny offentlig tjenestepensjon fra 2020. Bunn og tak ble fjernet.

 

Som mange i SPK kjenner godt til, så er store deler av lønna til mange statsansatte ikke pensjonsgivende. I kommunene har de stort sett fått dette på plass, og med den nye avtalen er vi sikret at pensjonsopptjeningen blir lik i hele offentlig sektor.

 

AFP for nye generasjoner ble tariffestet

Uenighet om AFP-ordningen var en viktig årsak til at forhandlingene strandet og mekling måtte til. AFP-spørsmålet var allerede avklart i kommunal sektor. NTL SPKs Hans Svedbergh er fornøyd med at vi har fått tariffestet AFP-ordningen for de født i 1963 og senere.

 

– Nå mener vi at vi har det som skal til for å sikre også dagens unge når de en gang blir pensjonister. Det er fortsatt detaljer som må på plass, men det ligger en viktig trygghet i å vite at de er omfattet av ordningen og at dette er tariffestet, sier Aas fra LO Stat til FriFagbevegelse.

 

AFP ble en del av mellomoppgjøret som følge av pensjonsavtalen fra 2018.

 

Et såkalt mellomoppgjør er en reforhandling av avtalen i det statlige tariffoppgjøret der det vanligvis forhandles kun om lønn. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og de fire hovedsammenslutningene (LO Stat, UNIO, YS Stat og Akademikerne) forhandler hvert år. Ved hovedoppgjørene, annethvert år, forhandles hele avtalen.