Leserinnlegg om midlertidiget

NTL Ung har i dag et leserinnlegg om midlertidige stillinger og konsekvensene dette får for enkeltmennesket og samfunnet på trykk i Dagsavisen og Klassekampen. Her kan du lese en utvidet versjon av teksten.

Med livet på vent

Med gjenvalg av regjeringen Solberg frykter NTL Ung at de unge som de siste fire årene fått det stadig vanskeligere forutsetninger for å etablere seg i arbeidslivet, og flere vil oppleve lengre perioder med midlertidige ansettelser før det er mulig å etablere seg.

Fire år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering begynner allerede å vise effektene av deres arbeidslivspolitikk. Fri tilgang i arbeidsmiljøloven til å ansette midlertidig i tolv måneder skulle skape flere arbeidsplasser, og gi unge en snarvei inn i arbeidslivet. FAFO har sett regjeringen i kortene, og konklusjonen bør være dyster lesing for Erna Solberg og regjeringen hennes. Den nye bestemmelsen har ifølge forskerne ingen effekt for de som trenger ekstra hjelp inn i arbeidslivet, og er lite brukt.

For mange unge er den første fulltidsjobben en midlertidig stilling, og mange går videre til fast jobb. Den store misforståelsen er imidlertid at flere midlertidige stillinger derfor gir flere faste stillinger. Det er i realiteten snarere tvert imot. Det kan bety at den faste stillingen man så fram til erstattes av en ny midlertidig stilling. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble 18 000 flere midlertidig ansatte i Norge i 2016 sammenliknet med 2015, uten at det var noen nevneverdig økning i samlet sysselsetting. Den nye arbeidsmiljøloven trådte som kjent i kraft 1. juli 2015.

Argumentet om at flere midlertidige ansettelser skulle gi flere unge et bein innenfor arbeidslivet faller på steingrunn når endringene ikke gir flere stillinger totalt. Ifølge OECD har andelen sysselsatte i befolkningen i arbeidsfør alder i Norge falt fra 75,4 % til 73,9 % siden 2013, en utvikling som er blant de svakeste i Europa. Mye av forklaringen er knyttet til oljesektoren, men ikke engang fra regjeringen selv finner vi tall eller forskning som tyder på at den økte adgangen til midlertidige ansettelser har virket i positiv retning.

Den økte adgangen til midlertidige ansettelser gir altså lite annen effekt enn flere midlertidige ansettelser. Fleksibiliteten øker for arbeidsgiverne og på motsatt side står de unge tilbake. Nevnte FAFO-rapport slår fast at det er for nettopp unge mellom 20 og 29 år at midlertidige stillinger fungerer dårligst med tanke på muligheten for fremtidig fast jobb. Ifølge nye tall fra SSB er 15 % av de mellom 25 og 29 år midlertidig ansatt, mens det gjelder 28% i aldersgruppen 15-24 år. For de fleste unge fungerer det greit når det er snakk om deltidsjobb ved siden av studiene, men for mange andre er behovet for fast jobb helt sentralt. I en etableringsfase er fast jobb nøkkelen til boliglån og gir muligheten til å planlegge mer enn noen uker eller måneder fremover av gangen.

Unge mennesker har behov for at det grunnleggende er på plass, både med tanke på økonomi og psykisk helse. Trebarnsfaren Markus Keller har vært midlertidig ansatt i ti år ved Universitetet i Oslo, og forteller at det verste med situasjonen er uroen når en kontrakt nærmer seg slutten. Statens arbeidsmiljøinstitutt gikk i 2014 gjennom 95 studier som undersøkte sammenhengen mellom midlertidige ansettelse og psykisk helse. Konklusjonen er at midlertidige ansatte har høyere forekomst av psykiske plager. På arbeidstilsynet sine nettsider kan man lese om en finsk undersøkelse som viser at psykiske problemer som depresjon, søvnproblemer, utmattelse er vanligere blant midlertidig ansatte enn blant fast ansatte.

NTL Ung mener politikken som føres i dag er stikk i strid med både de ansattes interesser og de unges interesser. Det er mange unge som må ta konsekvensen av regjeringens feilslåtte politikk på dette området. Vi ønsker at svekkelsene i arbeidsmiljøloven repareres, og at adgangen til ubegrunnet bruk av midlertidige ansettelser fjernes.

NTL Ung