NTL krever en ramme for reallønnsvekst i 2025. For å veie opp for flere tilbakelagte år med dyrtid og høye rentenivåer, må rammen for mellomoppgjøret være høyere enn anslått prisvekst. Selv om prisveksten har stabilisert seg mot et mer normalt nivå det siste året, merker medlemmene våre langtidseffekten av den økonomiske situasjonen. Alle må sikres lønnsutvikling. Samtidig må vi redusere likelønnsgapet og sikre utjevning mellom grupper av ansatte. Utgangspunkt for avlønning må og skal være oppgaver og ansvar. Den beste måten å sikre alle på er gjennom generelle tillegg. NTLs mål om utjevning og likelønn oppnås best gjennom flate kronetillegg.
Trange budsjettrammer tvinger fram omstilling og nedbemanning for mange av våre medlemmer. Kravene til effektivisering fører til et sterkere arbeidspress på de ansatte. Gevinsten av mer effektiv forvaltning og utførelse av samfunnsoppdragene må fordeles til hele arbeidsfellesskapet gjennom økt lønn til alle.
NTL mener at utgangspunktet for avlønning først og fremst skal være arbeidsoppgaver og ansvar. Ansiennitet skal vektlegges. Tariffsystemet må utformes for å ivareta dette. Både formell utdanning og realkompetanse skal verdsettes.
Ledere og andre grupper som ikke er omfattet av kollektive forhandlinger skal ikke ha større tillegg enn det som avtales i tariffoppgjøret. Det er viktig at partene bruker og følger opp likestillings- og diskrimineringsloven, inkludert plikten til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. NTL vil arbeide for lik lønn for likt og likeverdig arbeid. Vi vil fjerne lønnsforskjeller som skyldes diskriminering eller tilfeldigheter.
Særskilt om staten
En uavhengig forvaltning er viktig for likebehandling og tillit. Sentrale tillegg legger til rette for at de ansatte utfører oppgavene sine ut fra lojalitet til samfunnsoppdraget. Erfaringene fra lokale forhandlinger viser at behovet for å sikre lønnsutvikling til alle er større enn behovet for lokal fleksibilitet. 2024 endte med en prisvekst på 2,2 %, mens tariffoppgjøret endte opp med kun 0,75 % i garanterte, generelle tillegg. Store generelle tillegg er eneste garanterte middel mot reallønnsnedgang og et viktig tiltak for å motvirke ulikebehandling. Dette er et ansvar for de sentrale parter.
I Rikslønnsnemnda har staten vektlagt at det er én lønnsmasse i staten. Nemndas kjennelser slår fast at det er full anledning til å forhandle frem sentrale tillegg på begge tariffavtalemodellene. Kjennelsene anerkjenner også behovet for samordnet lønnsdannelse i staten.
Lønnsveksten er svært ulik mellom ulike statlige arbeidsplasser og departementsområder. Høy glidning på enkelte områder fører til redusert lønnsvekst for andre områder. De sentrale parter må etablere løsninger som forhindrer ytterligere fragmentering av det statlige tariffområdet.
NTL vil videreutvikle et lønnssystem i staten med kollektive virkemidler og ansvarlige sentrale parter. Målet vårt er fortsatt at alle skal ha lønnsutvikling.
Særskilt om overenskomstsektoren
NTL krever at lavlønnstillegg skal gis på individnivå og at ingen voksne arbeidstakere i hel stilling skal tjene mindre enn 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Åpenhet om lønn og lønnsvilkår er en forutsetning for å oppnå blant annet likelønn. Tillitsvalgtes tilgang til lønnsstatistikk for hele virksomheten i god tid før forhandlingene starter samt relevant tallgrunnlag for de ulike overenskomstene er et absolutt krav for å gjennomføre reelle forhandlinger mellom likeverdige parter.