Det viktigste resultatet er at alle de fire hovedsammenslutningene (LO, YS, Unio og Akademikerne) har takket ja til den samme tariffavtalen. Dermed er kravet om likelydende avtaler i staten innfridd.

Meklingsresultatet er en avtale som likner den forrige avtalen til Akademikerne og Unio, men med en del justeringer i årets oppgjør. Årets oppgjør legger opp til at hele den økonomiske rammen fordeles lokalt, uten noe sentralt tillegg.

Ulike avtaler og vilkår for ellers like arbeidstakere har i en del virksomheter gitt ulikt økonomisk resultat, kun basert på hvilken fagforening man er med i. Det har vært et problem for likebehandling.

At vi nå har fått tilbake en felles lønnsmasse i staten, betyr i korte trekk at skillet mellom de ulike hovedsammenslutningenes penger er revet ned. Alle pengene til lønnsoppgjøret ligger igjen i én stor pott lokalt, i stedet for å være låst til de ulike hovedsammenslutningene (LO, YS, Unio og Akademikerne) sine «avtaleområder».

For oss i NTL er dette viktig. Vi skal slåss for medlemmenes interesser i de lokale forhandlingene. Felles forhandlinger gir bedre muligheter til å bekjempe lønnsforskjeller som skyldes fagforeningsmedlemskap.

Siden 2016 har staten måttet beregne lønnsmassen spesifikt for Akademikernes medlemmer, fordi de fikk en egen avtale. Det låste pengene til bestemte organisasjoner sentralt. Både vi, staten og Rikslønnsnemnda mener at det egentlig er én felles lønnsmasse i staten, og det har vi nå fått gjennomslag for at også må føre til felles lokale forhandlinger om en felles pott.

Selv om LO Stat nådde målet om å samle staten under én felles avtale, måtte vi godta flere svekkelser av vår tariffavtale, blant annet bortfall av sentral minstelønn og godskrivingsregler. LO Stat ønsket i utgangspunktet en avtale som sikret alle statsansatte et generelt lønnstillegg på sentralt nivå, noe vi ikke fikk gjennomslag for.

Staten hadde, i likhet med LO Stat, inngangskrav om både felles avtaler og en sentral avsetning for å sikre alle en viss lønnsutvikling. Meklingsresultatet viser at staten ikke var villig til å stå på det siste, viktige kravet gjennom hele løpet. Staten kunne ha presset de andre partene til å godta en viss andel som generelle tillegg, i stedet for å presse LO Stat til å godta at dette skulle falle bort.

I bunn og grunn fikk vi valget mellom å sikre like avtaler eller å stå alene med egne forhandlinger på vår egen del av pengene. Vi mener vi ikke ville fått en bedre avtale ved å stå alene. I lokale forhandlinger vil hele potten nå være gjenstand for forhandlinger mellom partene, også de pengene som følger med de uorganiserte.

Nei. Avtalens profil – altså måten pengene i lønnspotten skal fordeles på, sentralt eller lokalt – skal forhandles om hvert eneste år. Det er sannsynlig at det vil bli nye diskusjoner om dette i alle framtidige oppgjør.

Det betyr at det ikke er noen garanti for at alle får lønnsøkning. Kampen om pengene flyttes nå ut til de lokale virksomhetene, altså hvert enkelt universitet, direktorat, departement eller etat, der de tillitsvalgte må forhandle med de lokale lederne. NTLs tillitsvalgte er godt skolerte og vant til å gjennomføre lokale forhandlinger.

Vi anbefaler at man stemmer ja i uravstemningen.

Avtalen vi sa ja til etter mekling er ikke en forbedring av vilkårene, slik vi krevde da vi gikk inn i forhandlingene, men vi mener likevel at det er bedre å godta den enn å bli stående alene som eneste hovedsammenslutning på vår avtale.

Om vi sier nei til meklingsresultatet, blir det streik og deretter Rikslønnsnemnd mellom oss og staten. I nemnda vil vi argumentere for kravene våre, men nemnda avgjør hva som blir gjeldende avtale og økonomisk resultat. Om vi vinner fram, kan det blant annet bety et sentralt, generelt tillegg. Et slikt resultat vil ikke gjelde for de andre hovedsammenslutningene, og oppgjøret for 2026 vil i så fall gjennomføres med separat økonomi og egne forhandlinger for LO Stat-forbundene. Det er en høy pris å betale.

Vi håper at alle vil bruke stemmeretten sin og bidra til medlemsdemokratiet.

Uravstemningen begynner 4. juni 2026, med frist 15. juni 2026. Alle medlemmer som er omfattet av avtalen, vil motta en SMS med en personlig lenke for å stemme.

Ja. Det er viktig å delta i medlemsdemokratiet, og LO Stats leder har vært veldig tydelig på at et bindende nei i uravstemningen vil bety streik i år.

I 2024 var NTL svært tydelige på at den tilsidesettelsen av uravstemningsresultatet som da ble gjort, ikke var akseptabel. Vi har fått klare signaler om at dette ikke vil bli gjort igjen dersom årets uravstemning skulle gi et bindende nei-resultat.

Vær også klar over at deltakelsen har betydning for resultatet: bare høy deltakelse gir et bindende resultat. Er deltakelsen lav, er resultatet formelt sett bare rådgivende.

Da er resultatet godkjent av medlemmene, og den nye avtalen trer i kraft med virkning fra 1. mai 2026 til 30. april 2028.

Et bindende nei i uravstemningen vil bety streik. Dette har LO Stats leder vært veldig tydelig på.

Det kan bli ulike utfall av en streik.

• Vi kan komme til å gjenoppta forhandlinger/mekling og få gjennomslag for nok av kravene våre til at vi avslutter streiken.
• Det kan bli tvungen lønnsnemnd og vi kan bli dømt inn på for eksempel:
  • Det avtaleforslaget som ble forkastet i uravstemning
  • På vår egen avtale, med forbedrede momenter
  • Noe annet og uvisst – det vil aldri være noen garanti.

Gitt omstendighetene er det vanskelig for oss som har sittet i forhandlingene å se at vi kan oppnå et bedre totalutfall av en streik, enn det vi har oppnådd gjennom mekling. Det er også grunnen til at NTLs forhandlingsdelegasjon, og LO Stats forhandlingsutvalg, har stemt ja til meklingsresultatet.

Lønnspolitikken til NTL er fremdeles den samme. Selv om vi på sentralt nivå ble presset til å godta strukturelle endringer vi var sterkt imot, vil NTL fortsette å kjempe for vår rettferdige lønnspolitikk og våre prinsipper. Våre lokale tillitsvalgte skal jobbe hardt for å få til en lokal fordeling av den felles potten som er mest mulig i tråd med våre verdier og medlemmenes interesser.

NTL er den tøffeste fagforeninga for medlemmer som trenger bistand. Vi har de best skolerte tillitsvalgte og flere fora for medlemmer som vil engasjere seg. Vi trenger også styrken som medlemmene gir oss, for å få bedre gjennomslag for politikken vår i framtida, og da trenger vi så mange som mulig med på laget.

Vi digger deg! NTL tilbyr mange ulike kurs i lønnsforhandlinger. Ideelt sett bør du melde deg på grunnskoleringen vår – spesielt trinn 1 og trinn 2 ruster tillitsvalgte godt før forhandlinger. Rekker du ikke det eller får plass på kurs før forhandlingene, finnes det også mange lokale kurs i regi av foreninger, landsforeninger og fylkesutvalg. Forbundskontoret arrangerer i tillegg digitale kurs innimellom. Orienter deg og se hva du kan få deltatt på.

Hvis alt dette virker forvirrende, ta kontakt med gruppe stat på forbundskontoret, så skal vi hjelpe deg videre og rådgir ved behov.

Normalt pågår de lokale forhandlingene på høsten, med frist 31. oktober. Mange virksomheter starter med forberedende møter allerede før sommerferien.

Det er ikke i tråd med vår tolkning av den nye ordlyden i avtalen at tvistemulighetene er styrket. Vi er likevel prinsipielt for å styrke tvistemulighetene, så hvis mindre endringer i avtalen kan brukes ute i virksomhetene til å oppnå større forhandlingsmakt, er det positivt.

Om Unio sikter til de nye mulighetene til å rådføre seg med sentrale ledd, som følger av endringene i HTA 2.6.3 og 2.7.2, mener vi at det er mer en presisering av muligheten til å rådføre seg med sentrale parter enn en styrking av tvisteretten.