LO fremmet kravet etter to nylige EU-dommer. Norge er forpliktet til å følge EUs deltidsdirektiv. LO løftet derfor saken for at norsk praksis skal være i tråd med gjeldende EU-rett.

I tillegg ønsker LO at alle arbeidstakere ansettes i reelle stillingsbrøker, slik at overtidsbetaling starter når man jobber mer enn prosenten man faktisk er ansatt i. Det gir mer forutsigbarhet, flere heltidsstillinger og bedre økonomisk trygghet for titusenvis av arbeidstakere. Når det blir dyrere å basere tjenester på deltidsstillinger og ekstravakter, får arbeidsgiver sterke insentiver til å tilby hele og faste stillinger. Dette har LO kjempet for i flere tiår. 

Ja.

EUs rettspraksis og EU-direktiver overstyrer det som står i en eventuell tariffavtale. Hvis det står at arbeid utover stillingsbrøk for deltidsansatte er mertid og ikke overtid, spiller ikke det noen rolle. 

Arbeidsgiver har anket tingrettsdommen fra Søndre Østfold Tingrett. Likevel: EUs deltidsdirektiv er gjeldende rett, som alle arbeidsgivere i Europa må følge, også i Norge. Det betyr at deltidsansatte har rett til overtidsbetaling. I Sverige og Danmark har arbeidsgiverne allerede endret sin praksis i tråd med dommene, og det må også norske arbeidsgivere nå gjøre. 

Nei.

Arbeidsgiver kan si nei til overtidsjobbing. Å jobbe overtid er noe man kan bli pålagt av arbeidsgiver, ikke noe man velger av eget initiativ. Å gå ned i stillingsprosent i håp om å jobbe masse overtid, er risikabelt – du er bare garantert å jobbe i den stillingsprosenten du har på kontrakten din. Det er i tillegg arbeidsgiver som bestemmer hvilke stillingsprosenter som lyses ut. Hvis en ansatt ønsker å redusere stillingen sin av strategiske grunner, kan arbeidsgiver si nei, med mindre vedkommende har lovfestet rett til redusert arbeidstid. Dette ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett. 

Nei.

Deltidsansatte har etter loven rett til ekstravakter framfor at arbeidsgiver benytter innleie eller går til nyansettelser. Deltidsansatte har rett til: «…ekstravakter og lignende i virksomheten fremfor at arbeidsgiver ansetter eller leier inn arbeidstakere til dette arbeidet». Videre er innleie er strengt regulert istatsansatteloven og arbeidsmiljøloven. 

Noen arbeidsgivere vil prøve å omgå dommen ved å bruke tilkallingsvikarer. Arbeidsgiverne forutsetter da at tilkallingsvikarer ikke har krav på overtidsbetaling. Det er ikke riktig. Tilkallingsavtaler er ikke fast ansatte, de er midlertidig ansatte. Både midlertidige ansatte og deltidsansatte skal likebehandles med fast ansatte.

Etter norsk rett er det klare begrensninger for bruk av tilkallingsvikarer. Det er særlig arbeidsmiljøloven (aml.) §§ 14-9 og 14-5 som setter grensene: Tilkalling kan kun brukes ved reelt midlertidig behov, men ikke for å dekke et varig arbeidskraftbehov. Det samme gjelder etter statsansatteloven § 9.

Dommene vil trolig føre til at langt flere får reelle stillingsbrøker og heltidsstillinger. Når folk ansettes i den stillingsstørrelsen de faktisk jobber over tid, blir det mindre behov for ad-hoc-tilkalling. Det gir mer forutsigbarhet i inntekt, arbeidstid og fritid for arbeidstakerne, og bedre planlegging hos arbeidsgiver. Antall ekstravakter vil derfor muligens minke, men i stedet vil det være mer lønnsomt for arbeidsgiver å ansette i større stillingsprosent. 

Nei, det er din arbeidskontrakt som er styrende.

Den stillingsprosenten du er ansatt i, skal følges. Arbeidsmiljøloven § 10-2 åpner derimot for at “arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten”. Denne paragrafen vil fortsatt gjelde, og man skal derfor kunne beholde redusert arbeidstid om man oppfyller vilkårene. 

Overtidssatsen tar utgangspunkt i timelønnen din. Du kan regne ut timelønnen din ved å dele årslønn på antall timer per år (divisor). Timelønn = årslønn / antall timer per år.

Jobber du i staten deler du det på 1850 timer. Jobber du utenfor staten (i overenskomst) kan det variere. Sjekk hva som står i tariffavtalen din, eller hva som er praksis i din virksomhet

Hva overtidssatsene er på de ulike tidene i døgnet varierer, men disse skal du også finne i tariffavtalen din. Tillitsvalgt kan bistå deg med dette og med utregning av timelønn.

Merarbeid opptil 100 prosent stilling er pensjonsgivende inntekt i folketrygden, men ikke i tjenestepensjonen.  

Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, som regnes fra et krav er forfalt til betaling. Forfallstidspunktet er det tidspunktet betalingen skulle skjedd, altså tidspunktet for betaling av lønn. Et krav om overtidstillegg forfaller til betaling ved tidspunktet for lønnskjøring og utbetaling av lønn - så raskt som mulig etter at arbeidet ble gjennomført.

Det er imidlertid arbeidsgiver som må påberope foreldelse. Det er derfor mulig å fremme krav lenger tilbake enn tre år, men man må være klar over at arbeidsgiver har rett til å sette en grense ved tre år.