Publisert: 21.03.2018, sist endret 05.12.2018
Dette ble partene enige om:
• Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte legges om til livsvarige påslagsordninger, som kommer på toppen av folketrygden.
• Alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening.
• Pensjonen skal som hovedregel tas ut helt eller delvis fra 62 år, og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.
• Den nye ordningene gjelder fra de som er født i 1963 eller senere. De eldre årskullene beholder dagens AFP-ordning og fortsetter å tjene opp i dagens ordning.
• Ordningen innføres fra 2020.
• «Betinget tjenestepensjon» innføres, som skal gi en sikkerhet for pensjonen for de som ikke kvalifiserer til AFP.
• Alle år fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
• Opptjeningssatsen er på 5,7 prosent for inntekter fra 0 til 12 G og med en tilleggssats på 18,1 prosent for inntekter fra 7,1 til 12 G.
• Opptjeningen samles i en beholdning, som reguleres med lønnsveksten i samfunnet.
• Kvalifikasjonsreglene for ny AFP fases gradvis inn for kullene 1963-1966. For ansatte født i 1967 eller senere er det vanlige kvalifikasjonsregler for AFP, altså innenfor ordningen sju av de siste ni år.
• Det innføres et overgangstillegg (også kalt slitertillegg) for årskullene 1963 til 1970 i alderen 62 til 67. Det krever 40 års tjenestetid for fullt tillegg. Tillegges trappes også ned kull for kull.
• Den gis individuell garanti til kullene 1959-1962 som er en andel av garantitillegget som allerede gjelder for kullene til og med 1958. Dette trappes ned fra 90 prosent av tillegget for 59-kullet til 60 prosent for 62-kullet. Kullene 1963 til 1967 får også et tillegg dersom de har opptjening før 2011.
• Sentrale prinsipper av samordningsregelene videreføres, og det innføres et tillegg som skal sikre at ingen blir null-pensjonister (altså har betalt inn til tjenestepensjonsordningen i yrkeslivet uten å få utbetaling fra den som pensjonist)
• Uføre skal få et godt samlet pensjonsnivå, og en del spørsmål utsettes til etter at Stortinget har vedtatt reglene i folketrygden. Dette arbeidet skal utføres i samarbeid mellom partene.
• De som har særaldersgrenser etter dagens regler skal sikres nødvendig forutsigbarhet. Hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense, og hva denne skal være, avklares i en senere prosess.
Arbeidet med ny pensjonsordning
Levealdersjustering ble innført fra 2011, som en følge av pensjonsreformen. Reformen ble bare delvis innført i offentlig sektor, og man beholdt bruttoordningen som sier at man skal ha 66 prosent av sluttlønna i pensjon, For dem som er født etter 1958 skal bruttordningen også levealdersjusteres.
I juni 2015 bestemte regjeringa at et utvalg i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) skulle lage en utredning av nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor. I oppdraget sa regjeringen at den nye ordninga skulle baseres på tre prinsipper:
At alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening,
at tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden
og at pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet
I desember 2015 kom rapporten fra ASD, og de foreslo «påslagsmodellen» som ny offentlig tjenestepensjon, samt en ny AFP etter modell fra privat sektor, og staten og hovedsammenslutningene begynte å snakke sammen.
I mai 2016 ble det full stopp i prosessen om ny offentlig tjenestepensjon. Det var spørsmålet om de ansatte skulle ha streikerett på forslaget til ny pensjonsordning som var årsaken.
Så var det stille fram til desember 2017, da partene offentliggjorde at de var klare for å gjøre et nytt forsøk i 2018. Januar ble brukt til å avklare grunnlag for forhandlinger om et nytt system. 7. februar samme år startet forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene, der de satte 2. mars som frist. Det er LO Stat som forhandlet på vegne av NTL i forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon