Publisert: 04.04.2018, sist endret 26.04.2018
1. Spørsmål: Hvordan kan vi gå god for en alleårsopptjening som gir høyere pensjon til menn enn kvinner? Kvinner er pga. mer deltid, kortere yrkesliv og lavere lønn, taperne i denne avtalen.
Svar: Deltidsarbeid gir lavere pensjonsuttelling enn heltidsarbeid også i dagens ordning. Og for å få full opptjening må man i dag jobbe minst tretti år i hel stilling. Det nye nå er at de som har jobbet i mer enn 30 år når de går av med pensjon, vil få uttelling for de ekstra årene. Lavtlønte får i dag veldig lite igjen fra tjenestepensjonsordninga, fordi folketrygden fyller opp til det garanterte nivået. I den foreslåtte modellen vil alt vi tjener gi oss et tillegg på toppen av pensjonen fra folketrygden. Det vil si at de fleste lavtlønte vil komme bedre ut med den nye modellen enn med dagens ordning videreført. Unntaket er de som må gå av tidlig og har kort opptjeningstid. Høytlønte får mer i tjenestepensjon enn lavtlønte også i dagens system, ettersom alle får 66 % av sluttlønn (før levealdersjustering).
66 % av mye er som kjent mer enn 66 % av lite. Hvis du ser på modellene over vil du se at i den foreslåtte ordninga må en med 4G i lønn jobbe kortere enn en med 6G i lønn for å oppnå 66% i pensjon. I dagens ordning må begge jobbe omtrent like lenge.
2. Spørsmål: Hva med de som ikke orker å stå i jobb til de er over 70 år?
Svar: Det er en viktig grunn til at vårt forhandlingsutvalg enstemmig har anbefalt det nye forslaget. Som du ser vil yngre årskull ikke kunne nå 66 % av sluttlønna i pensjon om de står i jobb til aldersgrensa på 70 år dersom vi viderefører dagens ordning. Dette skyldes levealdersjusteringa. Med det nye forslaget vil de aller fleste kunne oppnå en pensjon på 66 % av sluttlønn før de fyller 70 år.
3. Spørsmål: Ser at mange av eksemplene fra NTL og LO tar utgangspunkt i er en som begynner å jobbe i staten som 27-åring og har rundt 40 års opptjening. Hvordan stemmer det med virkeligheten?
Svar: NTL gjorde høsten 2015 en undersøkelse blant medlemmene i samarbeid med Fafo. Vi sjekket blant annet hvor lenge en hadde jobbet i offentlig sektor. Snittet lå der på rundt 30 som startalder på de som er født på 60-tallet og den går ned mot 27 i snitt for de som er født på 70-tallet.
4. Spørsmål: Hva med oss som har 30 års opptjening i 2020? Hva skjer der?
Svar: Det som er mest avgjørende er hvilket år du er født, det avgjør om du skal ha ny eller gammel ordning. Du får en oppsatt rett for opptjening før 2020 og når du tar ut pensjon vil du få både fra det du tjente opp i bruttoordningen og det som er opptjent i den nye påslagsordningen etter 2020. Opptjening før 2011 blir delvis skjermet for levealdersjustering.
5. Spørsmål: For de som er født i 1966, vil det si at opptjening før 2020 egentlig bortfaller for oss da? En av oss har offentlig pensjon fra 1990 og en fra 1989, og er det riktig å forstå at vi da må jobbe til 68 år for å få 66 %?
Svar: Nei, du mister ikke opptjening, men opptjeningen din fra før 2020 og etter blir kombinert. Dere kommer godt ut i den nye ordningen fordi det du tjente opp før 2011 også er omfattet av grunnlovsvern og blir delvis skjermet. Levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon som ble innført i 2009 gjør at du må stå lenger i arbeid i dagens ordning for å få pensjon på 66%. I den nye ordningen får du mer uttelling for den lange opptjeningen du har i Statens pensjonskasse og du oppnår derfor 66% tidligere. Akkurat hvor lenge du må jobbe må regnes ut, men du startet tidlig og vil mest sannsynlig kunne gå av med 66% før 67 år.
6. Spørsmål: Det jeg lurer på er hvordan f.eks. en renholder født i 1971 med 30 års opptjening som må gå av ved 62 år ender opp med dette forslaget versus det gamle.
Svar: De fleste renholderne har særaldersgrenser. Det er avtalt gode skjermingsordninger for de som er i slike stillinger. I tillegg er det avtalt at ordningen skal evalueres innen 2030, i god tid før den renholderne du tenker på kan gå av ved 62 år i 2033. Nettopp for å ta tak i utfordringene med tidligpensjon.
Spørsmål: Hva har NTL tenkt at f. eks unge uføre skal ha i pensjon? Det vil jeg vite før jeg stemmer ja til noe.
Svar: Så lenge du er ufør vil du ha rett på 66% av lønna. Utfordringen er når uføre skal over på alderspensjon. Arbeids- og sosialdepartementet har beveget seg svært langt i å anerkjenne at uføre ikke kan kompensere for levealdersjustering ved å jobbe lenger. De må likevel avvente Stortingets behandling av om skjerming for levealdersjustering skal videreføres. Når det er avklart gjenopptas forhandlingene om hvordan de uføres alders- og tjenestepensjon skal være.
7. Spørsmål: En del eksempler på hvordan den nye ordningen vil slå ut viser at den nye pensjonen er god nok for oss som har høy utdanning og kontorarbeid. Men hva med dem som har fysisk krevende jobber, eller ukurant arbeidstid? Og som begynner i arbeidslivet som 22-åringer, istedenfor 27? Hvor mange flere år må de stå i arbeid for å oppnå 66% pensjon?
Svar: Ordningen gir uttelling for alle år i arbeid. Dersom en begynner i arbeid som 22-åring og er født etter 1958, for eksempel i 1965, vil dagens ordning gi pensjon på omlag 57% om du går av på 65 år. I ny ordning vil du kunne få ca. 65% dersom du står til 67 vil du i dagens ordning ikke få noe mer, mens du med ny ordning vil kunne få litt over 70%. Går du av ved 62 vil ny ordning være kanskje litt dårligere, men allerede fra 63 vil den være bedre.
8. Spørsmål: Umulig å forstå språket i avtalen for vanlig folk, men det ser ut til å være en dårligere avtale for oss som er født etter 1963. Personlig så er jeg født 1978. Og hvem greier / ønsker å jobbe til de er 75?
Svar: Poenget med den nye ordninga er at vi slipper det. Levealdersjustering gjør at alle må jobbe lenger enn før, men med den nye modellen vil vi måtte jobbe 3-5 år kortere for å få 66% enn vi må hvis vi viderefører dagens modell.
9. Spørsmål:
Et argument som brukes jevnt over av de som er tilhengere av forslaget til ny offentlig tjenestepensjon er at dette forslaget gir en bedre pensjon enn dersom vi fortsetter med dagens regelverk. Hvorfor sammenlikner man konsekvent forslaget til ny offentlig tjenestepensjon med reglene som eksisterer i dag, og ikke med hvordan dagens bruttoordning fungerte før man innførte levealderjustering? Når man ble enige om å legge til levealderjustering i dagens bruttoordning så visste man vel at dette kom til å bli veldig dårlig for yngre årskull, slik at dette var tenkt som en midlertidig løsning for å ha et regelverk klart for de som skulle gå av med pensjon i løpet av de nærmeste årene (de som er født før 1963)? Når man sammenlikner det nye forslaget med dagens levealderjusterte bruttopensjon vil det nye forslaget selvsagt fremstå som gunstig, ettersom man sammenlikner det med en ordning som aldri var tenkt å gjelde de som er født etter 1962 uansett. Det blir som å sammenlikne en Toyota med en kondemnert Lada, uten å nevne den flotte Mercedesen man har gjemt garasjen.
Svar: Vi må nok regne med at Stortinget har ment alvor når det gjelder pensjonsreformen og levealdersjusteringen. Den ordningen vi har i dag ble avtalt mellom partene i forbindelse med meklingen i 2009 og tanken var at det måtte forhandles på nytt for å få til en bedre tilpasning til den nye folketrygden enn det som lå på bordet i 2009. Forslaget til ny ordning løser mange av de problemene som ikke ble løst i 2009. Det er likevel ingen flott bil som her gjemt i garasjen. Stortinget har lagt til grunn prinsipper for pensjonsordningene som også vil påvirke våre tjenestepensjoner. Vi må derfor legge til grunn den ordningen vi har og forslaget til ny.
10. Spørsmål: Vil det ikke være bedre å få se sammenligning mellom de som er født før 1963 og de som er født for eksempel i 1970. Har dere mulighet til å se på dette?
Svar: Ved tariffoppgjøret i 2009 ble det bestemt at levealdersjustering skulle innføres også for offentlig tjenestepensjon. Tidligere hadde alle med 30 år i full stilling en garanti på 66% av sluttlønn. Kullene fram til og med 1958 ble skjerma for levealdersjustering gjennom en garanti om 66% av sluttlønn dersom de har full opptjening. For alle oss andre vil imidlertid tjenestepensjonen bli levealdersjustert. Det er ikke en mulighet å få tilbake den gamle ordninga slik den så ut før tariffoppgjøret i 2009. Alternativene vi har nå er å videreføre dagens ordning med levealdersjustering, eller å innføre den nye ordninga. Det er derfor vi har valgt å sammenligne de to ordningene.
11. Spørsmål: Det er ikke et langt arbeidsliv som blir tellende men dette forslaget, men hvor gammel du er når du må gi deg. Jobber du 42 år, fra du er 20 til du er 62, så taper du massivt. Hvis du jobber 40 år, fra du er 27 til du er 67 får du mye høyere pensjon. Skjønner ikke at ledelsen i Fagforbundet av alle forbund har gått med på dette.
Svar: Det er viktig at pensjonsordningen skal gi en pensjon å leve av og målet er 2/3 av tidligere lønn. Dersom du går av på 62 i dagens ordning vil du ikke nå dette målet (for 63-kullet vil det bety en pensjon på 58% ) Det hjelper ikke å stå lenger i arbeid, du vil få den samme pensjonen om du står fram til 67. Det største utfordringen er derfor at du ikke får begynne å kompensere for den avtalte levealdersjusteringen før du har fylt 67 år. Det gir spesielt dårlig uttelling for dem som har lange karrierer. Fordelen med forslaget til ny ordning er at en får uttelling for all opptjening og kan begynne å kompensere for levealdersjustering før. Det gjør at en når målet om 2/3 av tidligere lønn mye tidligere enn med dagens offentlige tjenestepensjon. Den urettferdigheten du peker på blir faktisk bedre i varetatt i forslaget til ny ordning. Pensjonsreformen legger helt riktig som du sier opp til at det skal lønne seg å stå lenger (altså ikke lønne seg å gå av tidlig) men dagens ordning er ikke godt egnet til å kompensere for dette.
Oppfølgingsspørsmål: Det store problemet med det nye forslaget er at det blir slutt på tidligpensjonsordningene. De blir helt borte for alle som er født etter 1970. Mange vil ende på langt under 50% av lønna i pensjon - resten av livet. Dere har akseptert en løsning som ikke tar vare på de som blir utslitt. Det er IKKE lønnsomt å gå av ved 62 år i DAG, det er ikke lønnsomt å være utslitt - det er åpenbart best å være frisk og i full jobb. Men i DAG har vi tidligpensjonsordninger som redder folk fra et LIVSVARIG pensjonstap. I den nye ordninga er det NULL tidligpensjon for årskullene født etter 1970.»
Forøvrig er det litt rart å sammenligne det nye forslaget med hvordan det gamle ville blitt hvis man ikke endra ordningen. Det er å sammenligne to dårlige alternativ. Vi trenger et alternativ som sikrer tidligpensjonen så enkelt og så vanskelig er det.
Svar: Den ordningen vi har i dag ble avtalt med organisasjonene under mekling i 2009, vi kan nok ikke distansere oss fra den. Nye forhandlinger som vi nå til slutt har fått blir også begrenset av de politiske rammene som Stortinget har lagt i folketrygden. Når det gjelder tidligpensjon er jeg helt enig med deg i at nivået på 62 år er for lavt for dem som ikke kan fortsette å jobbe. Tidligpensjonstillegget gjør dette bedre for de første årskullene. Dette må bli et område for nye forhandlinger. Det er viktig at en ikke overselger dagens ordning for tidligpensjon for dem som rammes av levealdersjusteringen. Dersom du ser på senere årskull er forskjellen mellom tidligpensjon i dagens og ny ordning ikke stå stor på 62 (eks samme årslønn) vil det for 73 kullet som har startet i arbeid som 22-åring vil den livsvarige pensjonen 55% med dagens og 52% med ny. Forskjellen er at den som står til 65 vil få over 61% i ny mens de fortsatt ikke vil få mer enn 55% gammel fram til 67. I ny vil en da være oppe i 69%, noe de ikke kan nå i dagens ordning gitt en aldersgrense på 70 år (65% i dagens ordning ved 70 år for dette eksempelet.
Oppfølgingsspørsmål: Når du sier at "dette må bli et område for nye forhandlinger", hvilke forhandlinger snakker du om da?»
Svar: Det er avtalt evaluering i 2030 og det er et målepunkt, i tillegg vil jo ordningen være avtalefestet og det åpner for forhandlinger om endring av ordningen i tariffoppgjørene.
Oppfølgingsspørsmål: Hvis dette er avtalefestete ordninger, hvorfor tas de ikke inn i oppgjøret nå? Hvorfor skal vi akseptere dårlige (ikke-eksisterende) tidligpensjonsordninger nå, hvis vi kan kjempe for noe annet?
Svar: Pensjonsordningen er avtalefestet i kommunal sektor og lovfestet i staten. Vi i staten kan derfor ikke ta det inn i oppgjøret denne gangen. Vi hadde tilbud om dette fra den forrige regjeringen, men vi hadde ingen grunn til å tro at det var noe særlig å hente så det ble ikke tatt initiativ til det. Grunnene til å akseptere forhandlingsresultatet denne gangen er at det er funnet løsninger på mange ulike sider av ordningen som vi ikke hadde sist. Nå må vi sikre medlemmene og yngre årskull en god alderspensjon og så må vi jobbe videre med tidligpensjon.
12. Hvem er denne avtalen ikke så god for, hva er utfordringene?
Det er et par utfordringer med den nye modellen. Det ene er for dem som har høy lønn og bratt karrierestige. Dagens ordning bygger på sluttlønnsprinsippet, dvs. at du får pensjon beregnet etter lønna du har når du slutter. De fleste har en relativt jevn lønnsutvikling over den tiden man er i arbeid. Noen grupper, ofte ledere med høy lønn, har høy lønnsvekst sent i karrieren. Disse vil de ikke komme så mye bedre ut med den nye modellen enn den gamle. Se gjerne på eksempelet «Kaja» som er det siste eksempelet i denne Powerpointpresentasjonen: NTLs presentasjon av forslaget til ny offentlig tjenestepensjon .
Det andre er de som slutter i arbeid som 62-åringer og ikke kan fortsette å jobbe. Dagens ordning inneholder en tidligpensjonsordning (AFP) som gir en noe bedre pensjon ved 62 år enn forslaget til ny modell. De som har startet tidlig å jobbe vil tape minst på dette, men for noen andre er det en forskjell her. Dette kan du også se på eksemplene vi har lagt ut på pensjonssidene våre. Grunnen til at vi likevel mener at det riktig å gå for den nye ordningen er at også dagens AFP vil bli rammet av levealdersjustering og alt fra 1963-kullet vil de som går av tidlig ende med en pensjon på ca. 57 % av tidligere lønn. Dagens ordning gir ikke mulighet for å kompensere for dette før etter at du har fylt 67 år. Det betyr at dersom du ønsker en pensjon på 66 %, vil du måtte stå i arbeid til 68 eller 69 år. Med den nye ordningen blir nivået lavere enn dette nivået ved 62, men dersom du står til 64 eller 65 vil de fleste kommer bedre ut. Jobber du til du er 67 år vil du kunne nå målet om 66% også framover, men det er ikke mulig å nå i den alderen om vi viderefører dagens ordning.