I staten er det vanligvis slik at det settes av en pott under de sentrale forhandlingene som bestemmer rammen for de lokale forhandlingene. Det bestemmes også i de sentrale forhandlingene hvilke steder som skal være forhandlingssteder. Vanligvis er det på virksomhetsnivå, men dette varierer noe fra virksomhet til virksomhet. I staten er det ikke streikerett i de lokale forhandlingene. Blir det ikke enighet kan saken tas til Statens lønnsutvalg for tvisteløsning.

I Spekter-området fordeles vanligvis en større andel av den totale rammen virksomhetsvist. De sentrale forhandlingene går som regel relativt fredelig for seg, mens det er i de virksomhetsvise oppgjørene at frontene er steile, og det er vanligvis streikerett i disse.

I Abelia-området inngås særavtaler for de fleste enkeltvirksomhetene, og de virksomhetsvise forhandlingene er i realiteten viktigere enn de sentrale. I samordnede oppgjør er Abelia-området del av LO-NHO-forhandlingene, og for eksempel forskningsinstituttene kan tas ut i streik i forbindelse med det.