Forvaltningen: hyperaktiv eller aktiviserende?

eforvaltningskonferansen.jpg

- Vi kan se for oss to ytterpunkter i e-forvaltningen; en der forvaltningen gjør alt for oss, samler info, gjør antagelser, automatiserer; og en der forvaltningen gir oss oppgaver, aktiviserer, skaper deltagelse, sa professor Dag Wiese Schartum på eForvaltningskonferansen. Hvilken retning tar egentlig forvaltningen i de digitale prosjektene som gjennomføres?

e-forvaltningenkan i teorien automatisere svært mye av samhandlingen mellom innbyggerne og forvaltningen og gjøre livet enklere for den enkelte av oss. Men er det ok å ta snarveier ved å anta hvilken preferanse brukeren har?

- Kanskje kunne vi sanert vekk for eksempel hele barnehagesøknadsregimet ved å koble sammen data om fødsler, bosted, sysselsetting blant foreldre, og så videre. Men da fratar vi samtidig innbyggerne myndighet over eget liv og en rolle i offentligheten, sa Schartum.

Schartum mente forvaltningen i noe større grad kunne vektlegge deltagelse og bemyndigelse i utformingen av tjenestene, på bekostning av det ensidige fokuset på effektivitet. - Å legge ansvar på brukeren og synliggjøre regler og prosesser er slett ikke effektivt, men det er demokratisk, rettsriktig og kompetanseutviklende for den enkelte brukeren. Etterprøvbarhet og åpenhet blir idag i stor grad nedprioritert til fordel for "100% service".

Jens Skiftenes Flak fra Universitet i Agder sluttet seg til den manglende demokratibegrunnelsen i legitimeringen av kostnader til IKT i forvaltningen. - Mens private selskaper kun har én målsetning har offentlige virksomheter tre; intern effektivitet, tilrettelegging for effektivitet i samfunnet forøvrig og demokrati. Litt for ofte går evalueringer av e-forvaltningsprosjekter ut på å identifisere en økonomisk gevinst.

Noen ganger kan kanskje digitale tjenester med fordel forenkles til et minimum. Avdelingsdirektør Ingunn B. Cowan i Lånekassen viste hvordan selvbetjeningsløsningen for å søke om studielån er basert på integrasjon mot en rekke andre offentlige og private registre for å gjøre operasjonen så enkel som mulig. - Vi skal kun spørre kunden om det som bare kunden vet. Alt det andre skal integreres inn fra andre kilder. I vårt tilfelle blir det: "Hvor mye vil du låne", sa Cowan.

NAVs pensjonsinformasjonstjeneste er et eksempel nærmere den andre enden av skalaen. Eric Breit fra Arbeidsforskningsinstituttet viste til at den enkeltes pensjonssituasjon i mange tilfeller er så kompleks at en enkel automatisering ikke lar seg gjøre. Konsekvensene av egne valg for framtidig pensjon er dessuten så store at preferanser ikke kan tas for gitt i pensjonskalkulatorene. Å ta høyde for kompleksitet og synliggjøre lover og regler på dette området er en verdi i seg selv. - Det at pensjonssystemet består av flere tilbydere, og den store betydningen av å ta de rette valgene fører til at mange brukere tvinges tilbake til den manuelle veiledningen, sa Breit.