I dommen heter det blant annet:
Utgangspunktet er at den tilsatte er arbeidstaker dersom tilknytningen til arbeidsgiver reelt
sett har karakter av et arbeidsforhold. Det er lovgivers intensjon at de som har behov for
vern blir vernet. Arbeidstakerbegrepet skal derfor gis en vid tolkning.
Tingretten baserte sin beslutning på følgende momenter:
Arbeidsplikt
Retten tar først stilling til om det foreligger en personlig arbeidsplikt. Ved innlesing er det
klart at det er innleserens personlige arbeidskraft som skal brukes, og at det ikke kan
brukes medhjelpere. Retten opplever ikke at det er bestridt at dette momentet taler for at
innleserne er arbeidstakere. Etter rettens syn har imidlertid momentet begrenset vekt.
Hva gjelder utstyr og materiell, er det i all hovedsak NLB som stiller dette til rådighet.
NLB har tolv studioer der innlesing foretas. Studioene ligger i NLBs lokaler. Videre blir
bøkene betalt av NLB. Retten nevner at det er to eksempler på at NLB har besørget
hjemmestudio, men dette gjelder ingen av de resterende saksøkerne.
Til dette tilføyer retten at NLB stiller sin organisasjon til rådighet for at innleserne skal
gjennomføre innlesningen. Disse to momentene taler for at innleserne er arbeidstakere.
Samtlige av saksøkerne har jobbet for flere arbeidsgivere. Retten viser til at flere av
saksøkerne er skuespillere og at det da er naturlig at de har andre arbeidsgivere i tillegg til
NLB. Dessuten er det ingen av saksøkerne som har jobbet så mye for NLB at det ikke er
rom og behov for annet arbeid i tillegg. Dette er et moment som i en viss grad taler mot at
saksøkerne er arbeidstakere. Retten finner imidlertid ikke at momentet kan tillegges særlig
vekt.
Innlesernes arbeidsoppgaver har stort sett vært bestemte og tidsbegrensede (altså knyttet til
hver bok). Etter rettens syn er imidlertid heller ikke dette momentet vektig i
helhetsvurderingen.
Betaling
Innleserne har fått betalt etter nærmere fastsatt sats for hver innleste time. Lønnsutbetaling
har skjedd når boken er ferdig innlest. Til forskjell fra vanlig lønn er at innleserne har fått
lønn etter at boken er ferdig innlest og ikke har mottatt noen fast månedlig lønn. Dette taler
i utgangspunktet mot at de er å anse som arbeidstakere. NLB har imidlertid betalt ut
feriepenger i noen perioder. Dette trekker i motsatt retning. Likevel er ikke dette et
moment som er tungtveiende i vurderingen.
Ledelse av arbeidet
Retten vil deretter vurdere hvorvidt innleserne har plikt til å underordne seg NLB sin
ledelse og kontroll av arbeidet.
Når avtale om innlesning av en bok er inngått, er det etter rettens syn ett
forpliktelseselement i avtalen, nemlig at boken skal leveres innen den avtalte frist med
mindre annet avtales. Dette forplikter innleseren. I utgangspunktet står den enkelte innleser
fritt til å akseptere eller avslå det enkelte oppdrag som tilbys av NLB. Imidlertid finner
retten sannsynliggjort etter den samlede bevisførsel at tilbud om bøker fra NLB ikke avslås
av innleserne. Flere av innleserne forklarte i retten at de har sagt nei til andre oppdrag for å
jobbe for NLB. Etter innleserne har inngått avtale, står de fritt til å velge hvor/når de gjør
sine forberedelser og på hvilken måte. Av naturlige grunner har forberedelsene stort sett
foregått hjemme, mens innlesningen har skjedd i NLB sine studioer.
Retten finner under henvisning til arbeidets art at selve innlesningen i stor grad må
utformes i samsvar med innleserens egne oppfatninger. Særlig i de skjønnlitterære bøkene
må det være rom for kunstneriske uttrykk. Før innlesningen er det NLB som foretar
tilrettelegging av bøkene. Dette skjer blant annet ved at det opprettes lydfiler i samsvar
med kapittelstrukturen i boken som innleserne anvender når de leser inn boken. Videre har
NLB utarbeidet en mal for hvordan man leser inn blant annet tabeller, brøker eller
fremmedord. Til dette har staten innvendt at rettledning og veiledning ikke er instruksjon. I
dette tilfellet finner retten at NLB har hatt anledning til å instruere innleserne. Retten viser
til et konkret tilfellet der Lindis Hallan ble pålagt å lese en tabell på nytt, da hun ikke
hadde fulgt malen. Av dette slutter retten på bakgrunn av de faktiske forhold at denne
malen ikke var veiledende, men en instruks.
Videre gjennomførte NLB opplæringstiltak der det var ønskelig at alle innleserne møtte.
Samtlige av saksøkerne opplevde at disse opplæringstiltakene var obligatoriske. Videre har
de forklart at studioene var stengt for innlesning under gjennomføringen av
opplæringstiltakene. Dette bunner nok i en e-post fra produksjonsleder Arne Kyrkjebø der
han fremhevet at det ville være uheldig om det ble foretatt innlesning i studioene samtidig
som det ble gjennomført opplæringstiltak. Kyrkjebø fremholdt i retten at studioene ikke
var stengt. Innleserne oppfattet dette som et pålegg fra ledelsen og etterkom dette.
For øvrig ser ikke retten at det foreligger noen tydelige eksempelet på at NLB har instruert
innleserne. Slik retten ser det, skyldes dette at i situasjoner der instruksjon kunne være
aktuelt, har man alltid kommet til en minnelig løsning. Retten viser til praksis for
hastebøker, for eksempel der en student har behov for en fagbok raskt. I slike tilfeller har
NLB blitt enige med den enkelte innleser om å ta hasteboken, men samtidig å forskyve
leveringsfristen på andre bøker. Videre har det også blitt avtalt når ferie skal avvikles, med
andre ord når innleseren ikke er tilgjengelig for andre oppdrag.
Retten finner etter dette at NLB reelt har hatt en ledelse av og kontroll med innlesernes
arbeid.
Risiko for resultatet
Etter rettens syn er det mest nærliggende å forstå forholdene slik at det er NLB som bærer
risikoen for arbeidsresultatet. Det foreligger ingen eksempler på at innleserne har fått
lønnstrekk som følge av kvalitetsmangler ved arbeidet, eller at det er blitt gjort gjeldende
erstatningskrav mot innleserne. Det er NLB som tilbyr bøkene til brukerne av biblioteket,
og dersom brukerne er misfornøyd vil de ta dette opp med NLB. Retten legger til grunn på
bakgrunn av Engh sin forklaring at NLB har en egen e-postadresse der de mottar slik
tilbakemelding på produktene. Etter rettens syn kan det ikke være avgjørende hvorvidt
innleserne får tilleggsbetaling eller ikke for eventuelle rettelser innleserne må foreta i
etterkant av at boken er levert inn. Dette momentet taler for at innleserne er arbeidstakere.
