John Leirvaag

Regjering uten kontroll over justispolitikken?

Retningsløse kutt i justissektoren fører til at antall henlagte saker øker. Straffbare forhold blir ikke fulgt opp. Har regjeringen mistet kontrollen over justispolitikken?, spør leder i NTL John Leirvaag, Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen og LO-sekretærAre Tomasgard i Dagbladet.

Publisert: 28.09.2018, sist endret 28.09.2018


Et år etter sammenslåingen av Oslo og Asker og Bærum politidistrikter til ett distrikt 1. mai 2017 er nesten 85.000 saker anmeldt. Nesten ti prosent av disse er henlagt på grunn av manglende kapasitet, i en tredjedel av sakene var gjerningspersonen kjent.

Riksadvokaten og flere justisministre har tidligere understreket at saker med kjent gjerningsperson som hovedregel ikke skal henlegges: «Sånn kan vi bare ikke ha det. Det er ekstremt viktig at befolkningen ikke mister troen på rettsstaten», sa daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) til Aftenposten i 2014, etter at politiet henla en anmeldelse med kjent gjerningsperson på grunn av kapasitetsproblemer.

Vi er helt enige, det reduserer tilliten til rettsstaten, men tre år etterpå er det fortsatt altfor mange saker med kjent gjerningsperson som henlegges.

I 2016 slo Riksadvokaten fast at henleggelse på grunn av manglende kapasitet skal være begrenset til etterforsking av saker med ukjent gjerningsperson. Dermed er den store mengden henleggelser i strid med retningslinjene fastsatt av riksadvokaten, og det er ikke bare i Oslo mange saker henlegges. Det er et gjennomgående problem i hele landet.

Regjeringen skryter av redusert soningskø. Vi mener soningskøen må ses i sammenheng med antall saker politiet behandler og henlegger, og i sammenheng med omfanget av strafferabatt som konsekvens av lang saksbehandlingstid hos politiet og i domstolene.

Vinnerne blir regjeringen, som sparer penger på redusert aktivitet i politiet, i domstolene og i fengsel og friomsorg. Taperne blir hensynet til et trygt og godt samfunn for innbyggerne. Slik kan vi selvfølgelig ikke ha det!

Frykter at flere straffedømte begår ny kriminalitet
LO og forbundene som organiserer de ansatte innen politi, domstolene, fengsel og friomsorg har gjentatte ganger påpekt misforholdet mellom de politiske målsettingene og de politiske bevilgningene av ressursene som trengs for å oppnå målsettingene.

Særlig har vi påpekt de uheldige virkningene av den såkalte ABE-reformen regjeringen har lagt til grunn. Den såkalte avbyråkratiseringsreformen til regjeringen, hvor den under dekke av å «avbyråkratisere og effektivisere» tillater seg å kalle retningsløse, flate økonomiske kutt for en reform.

Reformer handler om å prioritere og å endre. Den såkalte ABE-reformen er derimot helt uten mål og mening.

Stortinget må sørge for at politiet, domstolene, fengslene og friomsorgen får de ressursene som trengs for å behandle alle anmeldte saker på en forsvarlig måte. Politiet, kriminalomsorgen og flere med dem må få ressurser til å forebygge og forhindre at flere lovbrudd skjer.

Det kan synes som om regjeringen har mistet kontrollen når så mange saker med kjent gjerningsmann blir henlagt: Om regjeringen selv mener de har kontrollen, er det enda verre!

---

Innlegget stod på trykk i Dagbladet 27. september 2018