Publisert: 06.04.2020, sist endret 02.01.2023
1.1 Faste, trygge jobber
Fast jobb er grunnsteinen i arbeidslivet. Det skaper trygghet for arbeidstakerne, stabilitet og kompetanse i virksomhetene og bidrar til at maktbalansen i arbeidslivet blir jevnere. Den utstrakte bruken av midlertidige ansatte og eksterne konsulenter svekker arbeidstakernes stilling på arbeidsplassen.
For å sikre arbeidstakernes faste tilknytning til arbeidslivet må lovverket styrkes. Løse tilknytningsformer, midlertidige ansettelser gir rom for utnytting av arbeidstakerne. Retten til fast ansettelse må styrkes i arbeidsmiljøloven, lov om statens ansatte og i tilhørende forskrifter. Stillingsvernet må styrkes. Arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepene må tydeliggjøres. Sosiale rettigheter og rammevilkår for oppdragstakere og frilansere må bedres. Arbeidstakere skal ikke bli presset til å bli selvstendig næringsdrivende. Intensjonen i lovverket om å begrense midlertidige ansettelser må følges for å motvirke at faste oppgaver utføres av andre enn egne ansatte.
Retten til heltid må styrkes. Deltidsansatte må sikres reell mulighet til å øke sin stillingsprosent og gis fortrinnsrett ved ledighet. Vikarer skal kun brukes ved ansattes fravær, ikke som erstatning for faste ansatte. Bemanningsbransjen må forbys. Fast jobb uten lønn mellom oppdrag må forbys.
Innleie skal som hovedregel ikke være tillatt. Den offentlige arbeidsformidlingen må gjenreises. Målet er at all arbeidsformidling skal skje vederlagsfritt i offentlig regi.
Deltakelse i arbeidslivet er nøkkelen til velstandsutvikling. Retten til arbeid må derfor være reell for alle. Det må rettes særskilte tiltak mot grupper hvor arbeidsledigheten er høy, eller hvor det er stor fare for langtidsledighet. Som arbeidsgiver har staten et særskilt samfunnsansvar i tilfeller hvor arbeidsledighet blir konsekvensen etter nedleggelser, sentralisering og konkurranseutsetting.