Lønnsoppgjøret i staten 2024
Hovedspørsmålet i året lønnsoppgjør har vært om vi i staten skal tilbake til å få like avtaler, eller om det skal åpnes for ulike avtaler, sånn som det har vært siden 2016. Særlig Akademikerne har vært tydelige på at de ikke ønsker like avtaler, da de mener det ikke er bra for sine medlemmer. Det er mange ting å vurdere når du skal bestemme om du skal si «Ja» eller «Nei» til avtalen, men for å gjøre det så enkelt som mulig kan du starte med å vurdere hva du synes om dette: LO Stat, NTL og NTL NAV vil gjerne tilbake til like tariffavtaler i staten, og mener det er veldig viktig for lønnsutviklingen til våre medlemmer. I avtalen som LO Stat har signert har man strukket seg langt for å få til like tariffavtaler. Lønnsregulativet med lønnstabell og lønnstrinn blir borte, og man har akseptert at 3/4 av pengene i lønnsoppgjøret går til lokale forhandlinger.
- Er dette en akseptabel eller for høy pris å betale?
Økonomien i oppgjøret
Vi fikk et meget godt resultat i staten i fjor, der alle på vår avtale fikk et lønnstillegg på 31 000 kroner. Dette får betydning for lønnsoppgjøret i år på grunn av det som kalles lønnsoverhenget. Dette er helårskostnaden av det man ble enige om i lønnsoppgjøret. Dette beregnes etter året er ferdig og skal trekkes fra de 5,2 % som er ramma for oppgjøret, sammen med lønnsglidningen. Dette fratrekket kommer uavhengig av om det blir like eller ulike avtaler.
Fordeling av pengene
I den avtalen som LO Stat har sagt ja til er det som er igjen fordelt på et generelt tillegg på 0,75% til alle, og en pott til lokale forhandlinger tilsvarende 2,15 % av den totale lønnsmassen i staten. Vi mener en altfor stor andel er satt av til lokale forhandlinger, mens Akademikerne og UNIO har gått til streik fordi de vil at alt skulle vært satt av til lokale forhandlinger, og fordi de ikke ønsker å være på samme avtale som oss. Dette viser hvor forskjellig de ulike organisasjonene ser på lønnsutvikling som fordeling kontra belønning. Skal det være aktuelt å komme tilbake på like avtaler, så vil ikke resultatet her bli verken så stor andel som vi ønsker til generelle tillegg, eller alt til lokale forhandlinger slik spesielt Akademikerne ønsker. LO Stat og Akademikerne har omtrent like mange medlemmer i staten, og en lik avtale er ikke mulig uten store kompromisser.
Argumenter for å stemme «Ja»
Et flertall i styret i NTL NAV anbefaler at du stemmer «Ja». De innenfor LO som anbefaler «Ja», legger mest vekt på at dette resultatet med stor sannsynlighet vil innebære at det igjen blir like tariffavtaler i staten. De tror at Akademikerne og UNIO vil komme inn på samme tariffavtale som LO Stat nå har signert, når de er ferdige med sin streik, enten det skjer etter gjenopptatte forhandlinger eller etter dom i Rikslønnsnemda. De mener den eneste muligheten for nå å komme tilbake på like avtaler innebærer at mer går til lokale forhandlinger enn vi liker denne gangen, da Akademikerne og UNIO jo har hatt 100% av sin pott til lokale forhandlinger. Skal vi få like avtaler igjen, er det ikke realistisk at vi samtidig får et stort generelt tillegg, men det kan vi jobbe for igjen i senere oppgjør. De mener også at like avtaler er verdt mer enn å beholde lønnsregulativet med lønnstrinn og lønnstabell.
Noen er også bekymret for at å si «Nei» vil innebære at LO Stat til slutt blir stående alene på sin tariffavtale, og dermed kun ha innvirkning på fordelingen av lønnstilleggene til egne medlemmer, og ikke alle statsansatte. Dette er ikke mulig å si sikkert at blir resultatet av å si «Nei», men det kan heller ikke utelukkes.
Argumenter for å stemme «Nei»
NTL anbefaler å stemme «Nei», og begrunner dette med at prisen for å få like avtaler er for høy og at vi ikke kan godta en avtale som er basert på Akademikerne sin avtale. NTL mener lønnsregulativet med lønnstabellen og lønnstrinnene spiller en sentral rolle i å sikre alle en lønnsutvikling, og at å fjerne dette legger opp til et system med stor grad av lokale forhandlinger, og mindre generelle tillegg i årene som kommer. Sier vi «Ja» til denne avtalen har vi akseptert et mer individualisert lønnssystem, og det vil ikke være mulig å få tilbake lønnsregulativet. Det er i tillegg flere elementer fra Akademikerne og UNIO sine krav som ligger inne i forslaget til ny avtale, som for eksempel bruk av arbeidstitler i tillegg til stillingskoder. Det ligger også inne oppfordring om at virksomhetene etablerer minstelønnsnivåer basert på bachelorgrad, i tillegg til mastergrad som allerede ligger i vår avtale. Vi mener at relevant arbeidserfaring kan kompensere for bachelorgrad, og ser ikke behovet for å lage en regel om at de med bachelor nødvendigvis skal ha høyere startlønn. Det pekes videre på at bare en fjerdedel av potten går til generelt tillegg som kommer alle til gode i det LO Stat har signert, og at en avsetning på 3/4 til lokale forhandlinger er altfor mye. Det kan også nevnes at det ikke er noen garanti for at vi beholder like avtaler mer enn i to år, selv om utfallet skulle bli det etter at årets streiker er ferdige. Argumentet om at vi må ofre noe i dette oppgjøret for mer langsiktig gjennomslag, er derfor basert på usikkerhet.
Hva skjer hvis det blir flertall for «Ja»?
Da bekreftes tariffavtalen mellom LO Stat, YS og staten, og det kan det bli like tariffavtaler i staten. Hvis streiken til Akademikerne og UNIO ender med tvungen lønnsnemd så vil det være opp til Rikslønnsnemda å vurdere hvilken avtale Akademikerne og UNIO skal plasseres inn på. Så vidt vi kan forstå blir det enten den avtalen som ligger på bordet og som LO Stat har signert, eller en avtale som ligner på Akademikerne og UNIO sin gamle avtale. Vi kan ikke utelukke at det kan bli en tredje variant. Skulle det bli noe annet enn den LO Stat har signert (enten om det er gjennom tvungen lønnsnemd eller etter gjenopptatte forhandlinger), så er det uklart om det vil påvirke avtalen mellom staten, LO Stat og YS. Det ligger et forbehold i avtalen LO Stat har signert, men det gjelder kun hvis Akademikerne og UNIO skulle oppnå bedre økonomisk resultat, ikke knyttet til om det blir like avtaler eller ikke.
Hva skjer hvis det blir flertall for «Nei»?
Da blir det streik, såfremt minst 2/3 av medlemmene har stemt og det er flertall for «Nei». Hvis ikke skal resultatet styrebehandles i LO Stat. Dersom det blir streik blir neste spørsmål hva resultatet av den kan bli. Det avhenger av flere ting, og er usikkert på nåværende tidspunkt. Et viktig forhold som kan påvirke utfallet av en eventuell streik for LO Stat er utgangen av Akademikerne og UNIO sin streik. Utfallet er ukjent, og det er risikabelt å basere seg på spekulasjoner om hva som vil skje.
Oppsummert
Det er helt klart at dette er reelle dilemmaer, og at det er uklare konsekvenser både av å si «Ja» og av å si «Nei». Vi mener det ikke er noen mulighet for at en streik for LO Stat kan ende både med like avtaler, fortsatt lønnsregulativ med lønnstabell og lønnstrinn OG en høy andel til generelle tillegg. Det er åpenbare fordeler med å ha like avtaler. Da vil hele den samlede lønnsmassen være på bordet i lønnsforhandlingene, ikke bare lønnsmassen til LO-medlemmene. Det vil kunne gi mulighet for mer rettferdig fordeling, og ikke gi forskjeller basert på hvilken fagforening man er medlem av. På den andre siden ønsker vi store generelle tillegg og utjevning av lønnsforskjellene i staten. Dette blir det vanskeligere å sikre gjennom lokale forhandlinger og uten et lønnsregulativ med lønnstabell og lønnstrinn. NTL NAV kommer til å fortsette å kjempe for maksimalt gjennomslag for våre medlemmer i lokale forhandlinger, uansett om dere stemmer «Ja» eller «Nei» til årets resultat.