Noen typeeksempler

Her ser du hvordan ny offentlig tjenestepensjon vil slå ut i kroner for folk med ulik ansiennitet og ulikt lønnsnivå

Spørsmål og svar

Svar på noen spørsmål NTL har fått på nettmøter på Facebook og på e-post

Fakta om ny offentlig tjenestepensjon

Her får du innholdet i den nye tjenestepensjonen i kortform!

Bakgrunn for arbeidet med endring av offentlig tjenestepensjon

Les mer om de ulike rundene med endringer som har ført fram til dagens forslag

Spesielt om særaldersgrenser

Det er inngått en midlertidig avtale om særaldersgrenser i tilknytning til den nye offentlige tjenestepensjonen

Tema: Offentlig tjenestepensjon

pensjon.jpg

De som jobber i statlig- og kommunal sektor og i endel statlig tilknyttede virksomheter er omfattet av en offentlig tjenestepensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse. Fram til pensjonsreformen med ny folketrygd ble vedtatt i 2005 var dette en ytelsesbasert pensjon som under visse forutsetninger garanterte deg 66 % av sluttlønn i pensjon livet ut. Partene i stat og kommune forhandlet i februar 2018 for å se om man kunne komme til enighet om en ny offentlig tjenestepensjon. LO Stat representerte NTL i forhandlingene. Den 3. mars ble partene enige om et forslag til ny offentlig tjenestepensjonsordning. Forslaget ble i mai 2018 godkjent av medlemmene i en uravstemning.

 

Alderspensjon
Den nye pensjonsordningen blir en påslagsmodell. Det betyr at pensjonen du tjener opp i jobben din i offentlig sektor, kommer i tillegg til pensjonen du får fra folketrygden. Alle år teller med. Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 – 75 år, slik som folketrygden. Utsettes tidspunkt du tar ut pensjon blir den årlige pensjonen høyere. Du kan dessuten kombinere arbeid og pensjon uten kutt i pensjonen.

De fleste ansatte i offentlig sektor vil få en høyere alderspensjon med den nye ordningen. Du tjener opp 5,7 prosent av lønnen din som legges i din pensjonsbeholdning. Dessuten er det en tilleggssats på 18,1 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12 G (i dag tilsvarer det en årsinntekt mellom 664.801 og 1,123.608 kr). Tilleggssatsen er der fordi du ikke opptjener pensjon av inntekt over 7,1 G i folketrygden. Den avtalte opptjeningssatsen gir omtrent samme opptjening som i en hybridpensjon med maksimale satser.

Opptjeningssatsene og pensjonen er lik for kvinner og menn. Dette er mulig å få til fordi man har gjennomsnittsberegning av premien i store fellesskap. Slik er det ikke i privat sektor; der har man enten likt innskudd (innskuddspensjon) eller lik pensjon (hybridpensjon og ytelsespensjon). Pensjonsbeholdningen din reguleres i takt med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet (G-regulering). Det gir den aller tryggeste reguleringen. I tillegg blir AFP-ordningen lagt om fra å være en ren førtidspensjonsordning til en tilleggspensjon som varer livet ut.


Hvordan blir AFP?
Dagens AFP er en førtidspensjonsordning som gir pensjon for dem som går av mellom 62 og 67 år. Dette er en god ordning i dag, men etter hvert som levealdersjusteringen fører til at den livsvarige pensjonen ved 67 år blir lavere og lavere, blir det vanskelig for folk å benytte seg av denne AFP-ordningen – rett og slett fordi den ikke gir mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen.

Den nye AFP-pensjonen er lik AFP-ordningen i privat sektor. Den gir et livslangt tillegg til pensjonen du får fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Du kan starte uttak av AFP fra 62 til 70 år, og jo senere uttak jo høyere årlig AFP. AFP kan kombineres med inntekt uten kutt i pensjonen. Ved at offentlig og privat sektor nå får samme AFP, kan man bytte jobb mellom privat og offentlig sektor uten at dette får konsekvenser for retten til AFP. Dette vil også gjelde den som blir overført til en virksomhet med privat AFP-ordning for eksempel ved virksomhetsoverdragelse eller privatisering.

Avtalen inneholder også noe som kalles betinget AFP. Dette er en AFP-ordning for dem som ikke har rett til vanlig AFP og har vært en viktig betingelse for at arbeidstakerorganisasjonene kunne gå inn på den AFP-ordningen som er i privat sektor. Betinget AFP sikrer at du får et pensjonstillegg selv om du skulle falle ut av arbeid før du når AFP-alder eller havner i en virksomhet som ikke har AFP-avtale.Da kan du likevel få en betinget AFP, som riktignok er en mer begrenset AFP med lavere opptjening.

Særaldersgrenser
De som er født i 1962 eller tidligere beholder dagens ordning. For de som er yngre har vi fått på plass gode overgangsordninger. Det skal være en videre prosess for disse gruppene som skal gjennomføres i forhandlinger mellom partene der endringer i dagens ordning forutsetter enighet mellom partene.

Uførepensjon
Er du født før 1963, beregnes alderspensjonen for en som er ufør etter dagens ordning. Uføre født fra 1963 og senere tjener opp til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen basert på den inntekten de har når de blir ufør. Det endelige regelverket for uføre fastsettes i samarbeid med partene etter at Stortinget har vedtatt reglene om uføres alderspensjon i folketrygden.

Overgangsordninger/grunnlovsvern
De som er født til og med 1962 beholder dagens ordning, både bruttoordningen og AFP som tidligpensjon. De som er født i 1963 og senere, får ny ordning. Opptjening til ny ordning starter i 2020. Men mange årskull etter 1962-kullet har opptjente rettigheter fra før 2020, og får derfor pensjonen beregnet både på grunnlag av opptjening i bruttoordningen og nettoordningen. De som er født fra 1959 til og med 1962 får videreført en individuell garanti, men slik at den reduseres gradvis med hvert årskull fra 90 til 60 prosent. Også de som er født fra 1963 til 1967 får et tillegg i pensjonen dersom de har tjent opp pensjonsrettigheter før 2011.