Sundvolden Hotel
17.-19. april 2024
Utenforskap eller fellesskap i velferdsstaten
Begrepet utenforskap har vokst i omfang de siste årene. Høyre var partiet som først lanserte dette på 2000-tallet, og flere aktører i samfunnslivet bruker nå dette begrepet. Også fagbevegelsen og venstresiden – med arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) i spissen – har meldt seg på. Høyres definisjon av utenforskap er de av oss som ikke lykkes med å etablere seg innenfor de rammene samfunnet har satt, uavhengig av hvilke forutsetninger hver enkelt har til å lykkes. Det gjelder innen utdanning, arbeid, familie, god økonomi og en aktiv og sosial fritid. Ofte er det unge som faller ut av skolen eller som ikke evner å finne sin plass i arbeidslivet som opplever såkalt utenforskap.
Per Fugelli reagerte umiddelbart, da begrepet ble presentert. Utenforskap er en moralsk pekefinger og økonomisk pisk mot «det svake mennesket». Utenforskap er rett og slett en «oss-og-dem»-tankegang. Vi i fagbevegelsen kan ikke akseptere at det får rotfeste i velferdssamfunnet Norge. Begrepet utenforskap betyr at enkelte av oss er ekskludert fra storsamfunnet. Det er en retorikk som er farlig fordi det inndeler våre medmennesker i A- og B-lag.
Vi i fagbevegelsen – og spesielt vi som representerer de ansatte i NAV – kan ikke akseptere at høyresiden får definere hvordan de av oss som trenger fellesskapet og velferdsstaten i livene sine blir omtalt. Ingen i fellesskapet Norge blir eller skal bli sett på som at de er utenfor. Begrepet gjør ikke annen nytte enn at de som trenger mer av fellesskapet enn andre skal oppleve skyld og skam over sin livssituasjon. En livssituasjon som i utgangspunktet er vond å håndtere for veldig mange.
Våre medlemmer møter mennesker som fellesskapet skal ta vare på hver dag. De trenger å møte et NAV som vil inkludere dem og hjelpe slik at de får et best mulig liv ut ifra sine forutsetninger. Om det er jobb, utdanning, arbeidsrettet aktivitet eller en ytelse som sikrer de økonomisk fordi arbeidslivet blir for tungt for den enkelte. Hvis storsamfunnet svarer at de lever i utenforskap fordi de er i NAV-systemet på en eller annen måte så vil det forsterke usikkerheten og utryggheten enda mer for den enkelte. Kravene om at vi også må være «tøffere» mot de som blir definert som «utenfor» blir også større. Statsråd Brenna (Ap) sitt utspill om misforstått snillhet og oppgjør med «sy-pute-under-armene»-mentalitet er et klart eksempel på dette.
Vi tror på at alle partier ønsker å få flere inn i arbeidslivet. Medlemmene i den største og tydeligste fagforeningen i NAV går på jobb hver dag for å inkludere flere inn i arbeid eller aktivitet. At flest mulig er i arbeid eller har en meningsfull aktivitet er bra for samfunnet, men spesielt for den enkelte. Å sette nedlatende merkelapper på de som trenger fellesskapet mest vil bare gjøre inkluderinga vanskeligere og skyve de enda lenger unna arbeidslivet
NTL NAV krever opplæring om avvergingsplikten i NAV
I starten av dette året har det vært flere drapssaker som følge av vold i nære relasjoner. I sitt prinsipp- og handlingsprogram har NTL NAV slått fast at vi vil arbeide for kunnskapsbasert oppfølging i NAV av personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner eller overgrep, gjennom opplæring i tematikken for NAV-ansatte. En fordypningsmodul til veiledningsplattformen om dette kommer sommeren 2024, men NTL NAV finner det problematisk at opplæringen ikke er obligatorisk.
Vold i nære relasjoner rammer så mange at det regnes som et samfunns- og folkehelseproblem i Norge. NAVs brukere er overrepresentert. Få veiledere i NAV er likevel klar over egen avvergingsplikt eller NAVs rutiner opp mot denne. Dette er en plikt etter straffelovens § 196. Å unnlate å avverge kan i verste fall føre til bøter eller inntil 1 år i fengsel for veilederen, og fare for liv og helse for brukeren. Til tross for dette er det ingen krav om at førstelinjen i NAV får god nok opplæring til å gjøre en forsvarlig jobb i tråd med norsk lov, slik at brukeren både får god oppfølging mot arbeid, samtidig som viktige hensyn når det gjelder liv og helse er ivaretatt.
For de fleste voldsutsatte som er i kontakt med NAV, vil volden komme i tillegg til andre forhold som gjør livssituasjonen vanskelig. Dette vil gjøre brukeren ekstra sårbar, og veilederens ansvar når det gjelder avvergingsplikten desto større. Risikoen for overgrep er ekstra stor i situasjoner der brukeren er økonomisk eller på annen måte avhengige av voldsutøveren. Dette kan gjøre den utsatte mindre i stand til å beskytte seg selv og/eller komme seg bort, og risikoen for å bli utsatt for vold øker. Slik som det er nå forventes NAV-veilederen å kunne følge opp disse komplekse sakene i tråd med avvergingsplikten uten opplæring. Dette er alvorlig, da det var registrert tidligere partnervold i 70% av partnerdrapene. Forskning (MANREPORT -IPV) viser at i flertallet av drapene har både offer og gjerningsperson vært i kontakt med hjelpeapparatet før drapet, samtidig som andelen partnerdrap der identifisert risiko hadde blitt videreformidlet til andre instanser kun ligger på ca. 20%.
Manglende krav om opplæring er også alvorlig for NAVs samfunnsoppdrag. Volden kan gi store og langvarige konsekvenser for fullføring av utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Jo tidligere man får hjelp, jo større er muligheten for å bedre arbeidsevnen. Men det blir vanskelig å gjøre en god behovsvurdering, vurdere tiltak og gi riktig bistand, når mange veiledere ikke har fått opplæring i kartlegging av om brukeren har opplevd eller lever med vold.
Plikten til å ivareta avvergingsplikten berører alle ansatte i NAV som møter brukere, uavhengig av ansettelsesforhold eller lovverk som regulerer arbeidet. NTL NAV vil derfor jobbe for:
- at fordypningsmodulen til veiledningsplattformen om vold i nære relasjoner og konsekvenser for arbeid blir obligatorisk for alle NAV-ansatte med direkte brukerkontakt.
- at NAV-ansatte får mulighet til å drøfte konkrete enkeltsaker med fagpersoner som har dybdekompetanse slik at det blir lettere å vurdere om man har avvergingsplikt eller ikke, og hva man bør gjøre for å oppfylle avvergingsplikten.
Stans krigene!
NTL NAV ønsker en verden der folkeretten respekteres, en verden uten krig, fattigdom, urettferdighet og undertrykkelse.
Norge har signert FNs folkemordskonvensjon, og er dermed pålagt å forhindre og straffe folkemord i krig og fredstid.
Israel er under etterforskning for mulig folkemord på Gaza, og Norge må fordømme de pågående krigshandlingene og kreve en umiddelbar stans av disse.
Alle liv er like mye verdt, og retten til beskyttelse mot krig og folkemord gjelder alle. Norge og verdenssamfunnet kan ikke tolerere brudd på krigens folkerett, uansett hvor i verden de finner sted!
NTL NAV ser at terroranslaget mot Israel 7.oktober 2023 og den påfølgende israelske krigføringen i Gaza har utløst ufattelige og uakseptable lidelser for sivile. Israels svar på angrepene fra Hamas i Gaza er ikke i tråd med humanitærrettens krav om forholdsmessighet.
Vi krever en umiddelbar og varig våpenhvile.
Vi krever en oppheving av blokaden av Gaza, slik at livreddende nødhjelp kan slippe inn i et tilstrekkelig omfang.
Israel må stanse de pågående krigshandlingene på Gaza og de ulovlige bosettingene og overgrepene mot palestinere på Vestbredden. Norge må kreve at angrep og trakassering av sivile palestinere stanser, og at Israels annektering av land på Vestbredden og fordrivelse av palestinere opphører.
Norge må jobbe for et forbud mot investeringer i okkuperte og annekterte områder, samt handel med varer og tjenester fra slike områder.
NTL NAV konstaterer at Russlands angrepskrig i Ukraina nå er inne i sitt tredje år. Krigen har på flere måter blitt en utmattelseskrig med enorme militære og sivile tap. Russland kan stanse krigen ved å trekke seg ut av Ukraina.
Inntil det skjer, må Norge stå sammen med andre land i NATO i en allianse mot Russlands aggresjon, og videreføre støtten gjennom blant annet Nansen-programmet.