Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen) ble innført av Solberg-regjeringen og så dagens lys i 2015, og innebærer at statlige virksomheter fikk et budsjettkutt på minst 0,5 %. Regjeringen makter ikke å prioritere hva offentlig sektor skal være god på, så budsjettkuttene er flate og det blir opp til hver enkelt virksomhet å finne løsninger. Kuttene skaper dårligere arbeidsvilkår for statens ansatte. Flere steder har kuttene ført til ansettelses- og stillingsstopp.

Med store omstillingsprosesser og innføring av flere mekanismer for kontroll og måling fra ledelsens side, opplever statens ansatte et stadig økende arbeidspress og svekkede muligheter for å gjøre en god jobb. Statlige ansatte er bekymret for sin egen framtid og føler seg utrygge. De unge med minst ansiennitet er redde for at de er de første som mister jobben når det skjer nye kutt, og alle er urolige for at det blir vanskeligere å levere det vi skal i en ny arbeidshverdag som stiller urimelig store krav til de som er igjen etter budsjettkuttene. Dette gjelder ikke en enkelt etat. Dette gjelder alle statlige etater.

Domstolene har ikke nok ressurser til å straffeforfølge kriminelle, og undersøkelser viser at tingrettsdommere allerede gjennomsnittlig jobber i stillinger tilsvarende 125 %. Saksbehandlere i NAV har ikke tid til å følge opp vedtak og byråkrater i direktorater og departementer har klagebehandlingstid på flere år. I fengsel og friomsorg har kuttene ført til mer isolasjon og dårligere rehabiliteringstilbud for innsatte. Regjeringen gjemmer seg bak at man sparer store kostnader og at det offentlige effektiviseres ved hjelp av digitalisering. På grunn av dette har man ikke behov for like mange ansatte som før. Men virksomhetene rammes like hardt uavhengig av hvor mange digitaliseringstiltak de har gjennomført tidligere.

Hvis ABE-reformen skal virke etter sin hensikt, må effekten av digitalisering og modernisering føres tilbake til virksomhetene. Regjeringen må våge å investere i virksomhetene for å øke kvaliteten på tjenestene, ikke bare gjennomføre flate kutt og håpe på det beste. Problemet er ikke at en ikke klarer å effektivisere fort nok eller smart nok i en enkelt virksomhet. Problemet er at alle virksomheter i det norske byråkratiet har blitt satt under et press som gjør at de må inngå for mange kompromisser som går ut over kvaliteten på leveransene. Man skal produsere mer og være effektiv med færre midler. Ingen er uenige i at statlig sektor må være effektiv, heller ikke NTL Ung. Statlige virksomheter må alltid ha et mål om å tilby bedre tjenester til innbyggerne. Dette er et ansvar vi tar på alvor, og som NTL arbeider for hver dag i møte med arbeidsgiver. Men det er ikke slik ABE-reformen fungerer.

NTL Ung mener at ABE-reformen må avsluttes og evalueres. Kuttene må reverseres der de har ført til dårligere tjenester for samfunnet. Staten og forvaltningen kan alltid bli bedre og mange områder kan trenge et løft for å møte morgendagens utfordringer. Det gjøres best med metoder som aldri går av moten: Gjennom reell medbestemmelse og politiske vedtak!

Mållaus effektiviseringsreform. Artikkel på trykk i tidsskriftet Røyst (2019) av Lone Lunemann Jørgensen: https://www.royst.no/post/m%C3%A5llaus-effektiviseringsreform

Hvis du lære mer om ABE-reformen har vi en video med byråkrat Anders Hellestveit som er leder i NTL Landbruksdirektoratet som forteller hvordan det påvirker hverdagen til de som jobber i staten:

https://www.facebook.com/watch/?v=1665429286931338

Vår sak i frifagbevegelse.no om ABE-kutt og andre kutt 23. oktober 2019:

https://frifagbevegelse.no/aktuell/navansatte-fatima-merker-at-kuttene-gar-ut-over-tjenestene--det-er-egentlig-helt-forferdelig-6.469.657265.9bbc1eb976

Les vår kronikk i NRK Ytring fra flere medlemmer i det daværende NTL Ung-styret 22. juni 2020

https://www.nrk.no/ytring/rapport-fra-hengemyra-1.14902836