Lønnsoppgjør

Hva er lønnsoppgjør?

Et lønnsoppgjør er en forhandling mellom arbeidsgivere og ansatte (organisert i fagforeninger) om hvor mye lønna skal øke. I stedet for at hver enkelt ansatt må forhandle alene, skjer dette kollektivt ved at fagforeningen (eller hovedsammenslutningen fagforeningen er en del av, som LO Stat) forhandler på deres vegne. Det sikrer en mer rettferdig lønnsutvikling for alle medlemmene i en enhet. Noen oppgjør er store og omfatter hundretusenvis av ansatte, andre er mindre, kanskje bare for en liten bedrift.

Hvorfor har man lønnsoppgjør?

Hovedformålet er å sikre at lønna di holder tritt med prisveksten i samfunnet, slik at du ikke får dårligere råd. I tillegg brukes oppgjørene til å forhandle om viktige goder som:

• Arbeidstid og overtidsbetaling
• Pensjonsrettigheter
• Ferie og fridager

Hva er forskjellen på hovedoppgjør og mellomoppgjør?

De fleste tariffavtaler varer i to år. Derfor varierer forhandlingene fra år til år:

• Hovedoppgjør (partallsår): Her forhandles det om alt innholdet i avtalen, både lønn, arbeidstid, pensjon og andre rettigheter.
• Mellomoppgjør (oddetallsår): Her forhandles det som regel kun om lønn.

De fleste tariffavtalene har også en bestemmelse om lønnsjustering med streikerett halvveis i perioden (altså ved mellomoppgjør).

Hvorfor er det viktig med streikerett?

Streikeretten er fagbevegelsens viktigste verktøy. Uten muligheten til å streike, ville ikke fagforeningene hatt makt bak kravene de stiller. Trusselen om at arbeidet legges ned om vi ikke får gjennomslag, gir tyngde i forhandlingene med arbeidsgiverne.

Når har man lov til å streike?

I Norge er lønnsoppgjørene og streikeretten regulert i arbeidstvistloven og tjenestetvistloven:

• Man har fredsplikt så lenge en tariffavtale gjelder (ikke lov å streike)
• Muligheten til å streike oppstår først når tariffavtalen utløper, og partene ikke blir enige om en ny avtale gjennom forhandlinger eller mekling.

Hvordan foregår lønnsoppgjøret i staten?

Statsoppgjøret er et av de største i Norge og dekker ca. 170 000 ansatte, inkludert rundt 80 prosent av NTLs yrkesaktive medlemmer. Forhandlingene foregår mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) på den ene siden, og LO Stat – der NTL er representert – på den andre siden. Parallelt foregår det tilsvarende forhandlinger for de andre hovedsammenslutningene.

Forhandlingene foregår i slutten av april, med frist 1. mai. Hvis det ikke blir enighet, blir det mekling og eventuell streik i mai og juni.

I de sentrale forhandlingene bestemmes det et såkalt generelt tillegg, det vil si et tillegg alle får. I tillegg blir det noen ganger gjort endringer i systemet for ansiennitetsopprykk eller andre justeringer som gjør at enkelte grupper får opprykk. Dette kalles justeringsoppgjør. Noen ganger blir det satt av penger til lokale forhandlinger. NTL ønsker å begrense omfanget av lokale forhandlinger i staten. Hovedårsaken er at disse forhandlingene gjennomføres uten streikerett, noe som svekker arbeidstakersidens posisjon. 

Hvordan foregår lønnsoppgjøret i Spekter?

Oppgjøret i Spekter kjennetegnes av at det meste bestemmes i forhandlingene i den enkelte virksomhet. Kun en liten del forhandles felles. Derfor er også streikeretten fordelt til hver virksomhet, eller en gruppe av virksomheter.

Virksomhetene i Spekter er delt inn i områder som grovt sett følger sektorgrensene. Hvis ikke de lokale partene blir enige, løftes oppgjørene inn i sentrale forhandlinger ("fase 3-forhandlinger") og eventuell mekling, der disse områdene fullføres samtidig, enten med enighet eller brudd.

Hvordan foregår lønnsoppgjøret i Virke?

I Virke er NTLs tariffavtaler stort sett landsdekkende, og en eventuell streik er dermed også landsdekkende. I samordnede oppgjør blir NTLs tariffavtaler i Virke del av LO-Virke-oppgjøret, mens i forbundsvise oppgjør er det NTL som forhandler og selv kan prioritere hvilke krav som skal stilles høyest.

I en del av oppgjørene i Virke settes det av penger til lokale forhandlinger, som gjennomføres på høsten.

• Overenskomst mellom NHO/Abelia og LO/NTL – Forskning og undervisning
• Overenskomst mellom NHO/NHO Luftfart og LO/NTL for Sandefjord Lufthavn Torp

Overenskomsten mellom NTL og Abelia er litt spesiell, fordi lønnsforhandlingene bare skjer lokalt. De tillitsvalgte i de ulike virksomhetene forhandler lønn direkte med arbeidsgiverne hvert år, uten sentrale tillegg og uten streikerett. Siden lønn avtales lokalt, har vi heller ikke noe lønnssystem i den sentrale avtalen. Dermed er det et stort ansvar å være lokal tillitsvalgt i dette området. En annen litt spesiell ting ved overenskomsten, er at de lokale forhandlingene skjer før de sentrale, stikk motsatt av hva man er kjent med i for eksempel staten eller Spekter.

Hvordan foregår lønnsoppgjørene med uorganiserte arbeidsgivere?

De virksomhetene som ikke er medlem av noen arbeidsgiverorganisasjon kan inngå tariffavtale direkte med NTL. NTL har slik direkteavtale med blant andre Det kongelige hoff, Latin-Amerikagruppene i Norge, Danseinformasjonen, Norsk Trav og Senter for seniorpolitikk.