Pensjon

Hva bestemmer hvor mye jeg får i pensjon?

Pensjonen din er satt sammen av tre typer pensjon: folketrygden, tjenestepensjon og AFP. I tillegg kan du ha spart opp penger i private pensjonsordninger, eller du kan komme til å få etterlattepensjon etter familiemedlemmer som har gått bort.

Folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden er den viktigste pensjonen, og det er en pensjon alle får. Siden pensjonsreformen i 2009 fungerer den slik at du samler opp en liten prosentdel av hver eneste krone du tjener gjennom arbeidslivet til en «pensjonsformue», og når du går av med pensjon blir denne formuen delt opp på det antallet år du ifølge statistikken kan anta å ha igjen. Men utbetalingen fra folketrygden er livsvarig, så hvis du lever lenger enn antatt så får du penger likevel.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjon er en pensjonsordning som arbeidsgiveren etablerer for de ansatte i virksomheten. Ulike virksomheter kan ha ulike tjenestepensjoner, og vi skal gå gjennom de viktigste. Når du går av med pensjon vil du dermed få utbetalt en sum fra hver av de tjenestepensjonene du har vært omfattet av i løpet av arbeidslivet.

NTL jobber aktivt for at medlemmene skal ha best mulig tjenestepensjon. Er tjenestepensjonen svak blir også det totale pensjonsnivået lavt. NTL mener tjenestepensjonsordningene bør bestemmes i tariffavtale slik at den ikke kan endres uten at det er enighet om det mellom arbeidsgiveren og de ansatte.

Tjenestepensjon i privat sektor

Alle private virksomheter med mer enn noen få ansatte skal ha en tjenestepensjon. Fra 1. juli 2006 ble det lovfestet en obligatorisk minimumsordning for alle. Virksomhetene kan etablerer bedre ordninger til erstatning for denne.

Fram til for noen få år siden var de fleste tjenestepensjoner ytelsesordninger, det vil si at utbetalingen avtales til et visst nivå under forutsetning at man har jobbet i virksomheten tilstrekkelig lenge. Endringer i måten utgiftene til tjenestepensjon skal føres på i regnskapene har ført til at mange virksomheter ønsker å bytte til innskuddsbaserte ordninger, det vil si ordninger der utbetalingen i større grad begrenses til det beløpet som er betalt inn gjennom tiden man har jobbet i virksomheten. Dette reduserer risikoen for pensjonsselskapet, og dermed utgiftene for arbeidsgiveren, men det fører til at personer med lav lønn, lave stillingsbrøker eller perioder uten yrkesaktivitet får langt lavere pensjon.

Hybridpensjonsordninger er innskuddsbaserte ordninger der en del egenskaper fra de ytelsesbaserte systemene er beholdt, og som fører til en langt mer rettferdig pensjonsordning enn innskuddspensjon. NTL kjemper derfor ofte for hybridordning i de tilfellene det ikke lar seg gjøre å ha ytelsesbasert ordning.

Fra 1. januar vil alle med innskuddspensjon få en individuell pensjonskonto som samler opptjeningen fra innskuddsbaserte tjenestepensjoner. Dette kan gjøre det lettere å holde oversikt over pensjonskapitalbevisene, der det i mange tilfeller er opp til den enkelte å gjøre investeringsvalg for å sørge for at kapitalen opprettholdes eller øker. Merk at denne ordningen kun gjelder innskuddsordninger. Den gjelder ikke for hybridordninger, der arbeidsgiver i større grad har ansvaret for og kostnadene med å opprettholde pensjonsnivået.

Tjenestepensjon i staten

De som jobber i staten og i endel statlig tilknyttede virksomheter er omfattet av en offentlig tjenestepensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse. Det fine med denne pensjonen er at du samler opp pensjon i den samme ordningen uansett hvor i staten du jobber.

I 2018 ble den offentlige tjenestepensjonen endret etter avtale mellom staten og hovedsammenslutningene av fagforeninger i staten. Den nye ordningen gjelder for dem som er født etter 1962, mens de som er født før dette følger den gamle ordningen.

Den største forskjellen i denne overgangen er at den gamle tjenestepensjonen inneholdt en garantiordning om at du skulle få minst 66% av sluttlønnen din i samlet pensjon hvis du hadde jobbet i staten i 30 år og var over 65 år. Garantien gjaldt folketrygden og tjenestepensjonen til sammen. I den nye ordningen ses derimot folketrygden og tjenestepensjonen separat, slik som i privat sektor, og det er ingen slik 66%-garanti.

De fleste ansatte i offentlig sektor vil likevel få en høyere alderspensjon med den nye ordningen. Den avtalte opptjeningssatsen gir omtrent samme opptjening som i en hybridpensjon med maksimale satser.

Les mer om omleggingen til ny offentlig tjenestepensjon.

AFP

AFP står for avtalefestet pensjon og er en pensjon til dem som er omfattet av en tariffavtale. Dermed, hvis du jobber i en virksomhet med tariffavtale idet du går av med pensjon får du AFP-pensjon i tillegg til folketrygd og tjenestepensjon.

Tidligere var det sånn at AFP fungerte som en tidligpensjon i staten, men sånn er det ikke lenger. Siden 2018 fungerer AFP likt i hele arbeidslivet, det er en tilleggspensjon. Selv om dette har gjort det vanskeligere for mange å gå av tidlig har denne harmoniseringen også noen fordeler. Det reduserer risikoen for å tape AFP-pensjonen når du bytter jobb sent i karrieren, eller hvis virksomheten din blir privatisert eller du av andre grunner blir overført til en ny arbeidsgiver.