Torstein og Jon-Atle fortalte at den nåværende bemanningssituasjonen ikke er tilfredsstillende, og at Skatteetaten i stor grad er avhengig av høy overtidsbruk og internt innlån i førstelinjen. Dette har ført til høy turnover og tap av kompetanse. Lavere bemanning samlet setter press på etaten og dens evne til å opprettholde nødvendig kontrollnivå.
Konsekvensene av en nedskjæring i bemanningen gir lavere oppdagelsesrisiko for næringslivet, og det kan svekke inntektsgrunnlaget for skatt og avgifter. I 2022 bidro Skatteetaten betydelig til statskassen, med et samlet proveny på 2622,6 milliarder kroner, en betydelig økning fra året før. Dette beløpet inkluderte inntekter fra høy petroleumsskatt, samt økte inntekter fra personlige og upersonlige skattepliktige.
Nedskjæringer i bemanningen vil påvirke Skatteetatens kjerneoppgaver, inkludert kontrollen av skatte- og merverdiavgift. Det kan føre til økt ventetid for veiledningstjenester, noe som igjen kan føre til at brukere henvender seg til flere kanaler samtidig for å få hjelp. Dette vil føre til lengre saksbehandlingstider. Innlån vil gi reduksjon i antall kontroller, noe som kan svekke tilliten til etaten på sikt.
I realiteten har Skatteetaten allerede fått skjerpede krav til effektivisering og innsparinger, estimert til 73 millioner kroner. Budsjettforslaget for 2024 innebærer at nedskjæringer vil fortsette, noe som bekymrer fagforeningene og de som jobber i etaten.
Det gjenstår nå å se om finanskomiteen vil ta hensyn til høringsuttalelsen og tildele Skatteetaten den økte finansieringen de ber om for å opprettholde effektiviteten og integriteten til skattesystemet.